Dersom du har vært utsatt for en vold eller annen kroppskrenkelse som har påført deg skade fysisk eller psykisk kan du ha krav på erstatning.
For å kreve voldsoffererstatning må du normalt ha anmeldt saken til politiet og kreve ditt økonomiske tap medtatt i straffesaken mot gjerningsmannen (såkalt borgerlig rettskrav). I tillegg må hendelsen være klart sannsynliggjort og det må være årsakssammenheng mellom hendelsen og din personskade.
I noen tilfeller kan det være vanskelig å vurdere hvorvidt man skal anmelde gjerningsmannen eller ikke. Dersom du synes dette er vanskelig kan det lønne seg å ta problemet opp med politiet, din lege/behandler eller advokat. Normalt er det et krav for å få erstatning at saken er anmeldt. Frykt for represalier eller helsemessige forhold gir ikke fritak fra kravet om at saken skal være anmeldt.
Dersom politiet bringer saken inn for retten kan du ha krav på bistand fra advokat. Politiet vil da oppnevne bistandsadvokat for deg. Det er imidlertid opp til deg selv hvilken advokat du ønsker å la deg bistå av. Det er ikke noe problem å endre dette selv om du har fått oppnevnt en bistandsadvokat.
Før saken blir bragt inn for retten vil politiet spørre om du har erstatningskrav som du ønsker medtatt i straffesaken. Det er viktig at du ber om at ditt erstatningskrav medtas i straffesaken. Politiet vil da fremme ditt erstatningskrav for retten, eventuelt vil kravet bli fremmet av din advokat.
Det kan være vanskelig å selv vurdere hvorvidt man har et erstatningskrav mot gjerningsmannen eller ikke. Av erstatningsposter som kan være relevante er:
- Oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5
- Påførte utgifter, jf. skadeserstatningsloven § 3-1
- Fremtidige utgifter, jf. skadeserstatningsloven § 3-1
- Menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2
- Påført inntektstap, jf. skadeserstatningsloven § 3-1
- Fremtidig inntektstap, jf. skadeserstatningsloven § 3-1
- Tap av hjemmearbeidsevne, jf. skadeserstatningsloven § 3-1
Av de nevnte erstatningspostene er det normalt påført inntekts- og utgiftstap, samt oppreisningserstatning som det i første omgang er aktuelt å fremme mot gjerningsmannen i straffesaken.
Fremtidig inntektstap og fremtidig utgiftstap samt menerstatning tar ofte så lang tid å kartlegge at det ikke er aktuelt å medta disse postene i straffesaken mot gjerningsmannen. Eksempelvis er det vanskelig å utmåle menerstatning før etter minst et år etter skadetidspunktet. Dette er normalt det tidligste tidspunktet for når spesialisterklæring fra legespesialist kan utarbeides. Når det gjelder fremtidig inntektstap vil det ofte avhenge av den kartleggingen som skjer via NAV i forbindelse med mottak av arbeidsavklaringspenger.
I mange saker erfarer vi at bistandsadvokaten i straffesaken ikke følger opp andre erstatningskrav enn de som blir medtatt i straffesaken. Dette bl.a. fordi beregning av erstatning, eksempelvis fremtidig inntektstap krever spesiell programvare og kompetanse.
Dersom du har spørsmål knyttet til voldserstatningssak er det bare å ta kontakt. Vi tar ikke betalt for enkle telefonhenvendelser eller henvendelser via vårt kontaktskjema.