Orientering om gangen i en erstatningssak og hva du har krav på som trafikkskadet
I. Innledning
Som trafikkskadet har du sikkert mange spørsmål om hvilke rettigheter du har i forhold til det ansvarlige forsikringsselskap, i forhold til egne forsikringsordninger og i forhold til folketrygden. Dersom du har engasjert advokat, lurer du kanskje også på hvordan din erstatningssak vil bli lagt opp av advokaten og hvor lang tid det går før saken endelig kommer i mål. Denne redegjørelsen kan forhåpentlig gi deg svar på noen av dine spørsmål.
Som trafikkskadet har du krav på erstatning fra det forsikringsselskapet som kjennes ansvarlig for ulykken. Foruten krav under denne forsikringen, har du også rettigheter etter trygdelovgivningen. Det du får fra trygden og forsikringsselskapet, skal til sammen dekke ditt totale økonomiske tap. Ettersom erstatningsreglene og trygdereglene henger nøye sammen, vil du nedenfor finne en kortfattet orientering om begge regelsettene.
Når du engasjerer advokat plikter advokaten å sørge for at rettigheter du har fra forsikring og trygd ikke går tapt, og at du får det du har krav på. Men du har også selv plikter overfor din advokat. Du er ansvarlig for at advokaten mottar korrekte opplysninger om de forhold som angår saken. Du er i utgangspunktet også ansvarlig for dekning av advokatens utgifter og salær. Nærmere regler om dette vil fremgå av den oppdragsavtalen som normalt blir inngått når klientforholdet etableres, jf. punkt VI nedenfor.
II. Gangen i en trafikkskadesak
1. Innledning
I de fleste tilfeller vil skadelidte allerede ha sendt inn skademelding etc. til sitt forsikrings-selskap før advokat kontaktes. Det vil da være opprettet en skadesak i selskapet og selskapets skadenummer bør du meddele advokaten straks du tar kontakt. Advokaten kan da innhente de opplysninger selskapet måtte sitte på og som du selv ikke har. Det kan for eksempel dreie seg om motpartens skademelding, takstrapporter og reparasjonsfakturaer.
2. Fullmakt til å innhente medisinske opplysninger
For at advokaten skal kunne danne seg et bilde av personskaden er det nødvendig å innhente journaler fra de leger og sykehus som har hatt deg til behandling. Legene har taushetsplikt, og for at advokaten skal få opplysningene, er det nødvendig at du gir ham en skriftlig fullmakt til å innhente disse opplysningene. På den måten løser du legen fra taushetsplikten. Advokaten utsteder fullmaktsskjemaet som du må undertegne.
Det er skadelidte som har bevisbyrden for sin skade med tilhørende økonomisk tap. Skadelidte må derfor utrede sin skade for å kunne fremme krav. I denne sammenheng er de medisinske opplysningene viktig.
Forsikringsselskapene sender ofte til skadelidte et generelt, dvs. ubegrenset fullmaktsskjema til undertegning, slik at selskapet selv kan innhente opplysninger fra leger m.fl. om din helse før og etter skadetilfellet (ulykken eller sykdommen) inntraff. I en ren ansvarssak, som en trafikkskadesak er, har skadelidte ingen plikt til å gi selskapet fullmakt. For at skadelidte skal ha kontroll over faktainnsamlingen, frarådes skadelidte å gi motparten, dvs. forsikringsselskapet, en slik omfattende fullmakt.
Det ligger ikke i dette at selskapene skal hindres i saklig innsyn i skadelidtes sykehistorie, men det skal i så fall skje under full kontroll med at opplysningene er korrekte og med sikkerhet for at skaden får den riktige fokusering i spørsmålet om årsakssammenheng.
Ofte ser vi følgende scenario: Før ulykken fungerte vedkommende i yrkeslivet – selv med sine evt. «gamle» plager som folk ofte har. Etter skaden – selv om den ikke behøver å være betydelig i medisinsk henseende, ser vi at skadelidte faller ut av yrkeslivet – helt eller delvis. Selskapet vil da forsøke å avvise/begrense sitt ansvar under henvisning til helseplager man hadde før ulykken. Utgangspunktet er imidlertid at selskapet må akseptere skadelidte som han var før skaden og selskapets påberopelse av «gamle plager» og sykehistorie, vil derfor i de fleste tilfellene ikke medføre redusert erstatning.
3. Legeerklæringer/spesialisterklæringer etc.
De erklæringer advokaten har behov for i din sak, vil være fra din faste lege, legevakten, sykehus, fysioterapeut eller spesialister. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å innhente flere spesialisterklæringer og for hver av erklæringene må du fremstille deg for undersøkelse hos angjeldende spesialist. Normalt vil vedkommende være nevrolog, ortoped, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller kanskje spesialist i arbeidsmedisin.
Valget av spesialist kan ha stor betydning for utfallet av din sak, og selve valget bør skje i samarbeide med din primærlege og advokat. Spørsmålet om valg av spesialist er forøvrig et stadig tilbakevendende diskusjonstema fordi forsikringsselskapene – uten rett – ofte forsøker å påvirke legevalget.
Vanligvis vil ikke spesialistene avgi noen endelig erklæring før det er gått minst to år fra skaden skjedde, eller sykdommen ble konstatert. Men ofte tar det lengre tid. Ventetiden for å komme til undersøkelse hos spesialister er vanligvis lang – et halvt til ett år er ikke uvanlig. Vurdering av hvilken spesialist som skal benyttes og timebestilling, kan derfor skje ca. ett år etter skaden. Etter undersøkelsen tar det erfaringsmessig noe tid før erklæringen foreligger.
4. Saksbehandlingstiden
På grunn av den lange ventetiden det kan være hos spesialistene, kan fremdriften i saken bli forsinket. Dette er en av årsakene til at saksbehandlingstiden i en personskadesak kan strekke seg over flere år. Normalt kommer man til en løsning innen 3-4 år etter skadedato dersom saken løses i minnelighet, dvs. at saken ikke går til retten. Noen saker er relativt greie og oversiktlig fra et medisinsk synspunkt, slik at saksbehandlingstiden blir kortere.
Dersom det ikke lykkes å komme til enighet med forsikringsselskapet om erstatningens størrelse, kan det bli nødvendig å gå til søksmål mot selskapet. Om dette skjer, kan det gå ytterligere 2-4 år før saken blir endelig avgjort.
III. Rettigheter fra folketrygden
1. Sykepenger
Blir du sykmeldt på grunn av skaden/sykdommen, har du normalt krav på sykepenger fra NAV. Disse kan løpe i inntil ett år fra du ble sykmeldt og gir 100% dekning av din faste lønn, men eventuelt tap av overtidsgodtgjørelse eller bonus, blir ikke dekket av sykepengeordningen. Dermed kan det oppstå et lønnstap som du har krav på å få dekket av forsikringsselskapet.
Det tilføyes at det er viktig at du får kontakt med rette vedkommende, dvs. «din» saksbehandler på NAV-kontoret i den kommune du bor så tidlig som mulig. Be gjerne om et møte med vedkommende og legg frem din sak for ham/henne. Saksbehandleren vil også kunne gi deg en orientering om hvordan du skal forholde deg dersom medisinsk rehabilitering eller yrkesmessig attføring blir aktuelt. NAV er pliktige til å orientere deg om dine rettigheter etter trygdelovgivningen. All erfaring viser at du har mye å hente med selv å «stå på» overfor trygdemyndighetene samt å komme i dialog med rette vedkommende på ditt lokale NAV-kontor.
2. Arbeidsavklaringspenger
Formålet med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden er å sikre inntekt mens du får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe deg eller beholde arbeid.
Arbeidsavklaringspenger utgjør ca. 2/3 av din faste lønn, slik at det oppstår et lønnstap. I tillegg kommer tap som følge av de årlige lønnsjusteringene ettersom trygdeytelsene baseres på den inntekt du hadde før skaden. Også dette tapet, samt evt. overtidsgodtgjørelse eller bonus, skal forsikringsselskapet dekke.
Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at du har behov for aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak. Etter å ha prøvd slike tiltak har du fortsatt ha krav på arbeidsavklarings-penger dersom du anses for å ha en viss mulighet for å skaffe eller beholde arbeid og får oppfølging fra NAV.
NAV skal hjelpe deg til å komme tilbake i arbeidslivet – helt eller delvis. Man vil derfor forsøke deg i jobbtrening i et yrke man mener ligger til rette for deg. Det er ikke uvanlig at man forsøker med forskjellige typer arbeid. Tiden man går på yrkesrettede tiltak varierer fra tilfelle til tilfelle. Normalt vil man ha avklart situasjonen innen ett år, men, særlig når det gjelder unge skadelidte, kan rehabiliteringsperioden bli lengre – opptil 2-3 år har vi sett eksempler på.
Arbeidsavklaringspenger kan man som hovedregel motta i inntil tre år. Retten til arbeidsavklaringspenger kan falle bort dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring.
3. Uførepensjon
Dersom det etter arbeidsavklaringsperioden konkluderes med at du overhodet ikke kan gå tilbake til arbeidslivet, eller bare kan arbeide i en redusert stilling (f.eks. 50%), kan du søke om uførepensjon. Er arbeidsevnen varig nedsatt med minst 50%, har du som trafikkskadet krav på uførepensjon. Enten du får gradert eller 100% uførepensjon, vil det oppstå et inntektstap som forsikringsselskapet må erstatte. En innvilget uførepensjon gjelder i utgangspunktet frem til du fyller 67 år, og fortsetter deretter som alderspensjon. Det er ikke uvanlig med en ny vurdering av din uføresak etter 2-3 år. Dette gjelder særlig for unge skadelidte.
4. Stønader
Etter folketrygdlovgivningen kan du ha krav på forskjellige typer stønader. Reglene er for kompliserte og omfattende til at det kan gis en utfyllende redegjørelse for dem her. Den mest aktuelle stønaden er grunnstønad hvis skaden medfører ekstrautgifter av betydning.
Hvis du på grunn av skaden/sykdommen må ha tilsyn og pleie, har du i tillegg krav på hjelpestønad.
Grunnstønad og hjelpestønad ytes etter satser som fastsettes av Stortinget og kan gis samtidig eller hver for seg.
Du kan få ytterligere informasjon om trygdens stønadsmeny ved som nevnt å henvende deg til ditt trygdekontor. Det er utgitt en rekke brosjyrer som kan være grei å få med seg. Også av denne grunn er det viktig å få en personlig kontakt med trygdekontoret.
IV. Hva har du krav på fra forsikringsselskapet?
Etter gjeldende rett plikter skadelidte å utnytte de rettigheter som følger av trygdelovgivningen. I en erstatningssak uttrykkes dette gjerne slik at «trygden ligger i bunnen». Det blir med andre ord det overskytende tapet som kan kreves dekket av forsikringsselskapet.
Foruten å erstatte rene materielle skader, så som skade på klær, gjenstander eller selve kjøretøyet, pliktet selskapet, slik vi har vært inne på under redegjørelsen av trygdesystemet, å erstatte følgende:
1. Påført inntektstap
Dette er det tap som løper fra du blir sykmeldt og frem til det såkalte oppgjørstidspunktet, dvs. datoen for når endelig erstatningsoppgjør finner sted. Påført inntektstap utgjør differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skaden og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger og eventuell uførepensjon.
Erstatningen for påført inntektstap utbetales som en bruttoerstatning, dvs. at du også får utbetalt den skatt du skal betale av erstatningsbeløpet. Når du får utbetalt lønn fra arbeidsgiver, er jo som kjent skatten trukket ifra før utbetaling skjer. Vi råder deg til å avsette skattedelen på en særskilt konto, slik at du har pengene tilgjengelig når kemneren krever skatten innbetalt. Du er selv ansvarlig for at skatten blir betalt. Dette er selskapet uvedkommende, men selskapet plikter å sende melding om utbetalingen til likningskontoret. Selskapet sender normalt også kopi av meldingen til deg.
2. Fremtidig inntektstap
Ved erstatningsoppgjøret forutsettes det normalt at du uten skaden ville ha vært i arbeide frem til du fyller 67 år og skulle gått over på alderspensjon.
Erstatningen for tap i fremtidig erverv er ikke skattepliktig som inntekt. Du får derfor bare erstattet nettotapet, dvs. inntektstapet etter fradrag av skatten. Det årlige nettotapet multipliseres med antall gjenværende yrkesaktive år fra oppgjørstidspunktet og utbetales med fradrag for 4% årlig rente i tapsperioden som et engangsbeløp. Dette innebærer at du ved oppgjøret får erstatning for et tap som ikke vil påløpe før om f.eks 20 år. For deg kan dette på mange måter synes som en fordel – du får jo penger i dag som du uten skaden ikke ville ha fått før om 20 år i eksemplet ovenfor. Men vår erstatningsordning er så «viselig» innrettet at man ikke vil gi deg denne fordelen ubeskåret. Som nevnt fratrekkes renter i erstatningen. Det tapet som først påløper i f.eks. det 20. året, vil derfor gjennom såkalt neddiskontering av bruttoerstatningen til dagsverdi – etter f.t. 4% årlig rente – bli redusert til et beløp som ikke er større enn, at når man legger til renter hvert år i 20 år, så vil det reduserte beløp inklusive renter, bli lik nettotapet i det 20. året. Tilsvarende blir det for tap som påløper i de øvrige år.
Denne måte å beregne erstatningen av fremtidstapet kaller man som nevnt for neddiskontering til dagsverdi av fremtidige ytelser. Dette innebærer at erstatningen blir mindre enn det beløp man kommer til ved å multiplisere det årlige nettotapet med antall gjenværende yrkesaktive år. Diskonteringsrenten er altså for tiden 4% pr. år og det forutsettes at du i gjennomsnitt inntil erstatningen etterhvert «forfaller» til forbruk, er i stand til å anbringe erstatningsbeløpet slik at du får en så stor avkastning på kapitalen. Hvis du ikke klarer å oppnå en avkastning på 4% årlig, er i utgangspunktet engangserstatning «dårlig butikk» for deg som skadelidt. Derfor er det viktig at du tenker deg godt om når erstatningen kommer til utbetaling og skal plasseres. Sett pengene først i bank til høyeste rente og med fri rett til å disponere kontoen uten rentefradrag (dekortfri konto). Hvis innskuddet er stort – 1 mill. eller større – pleier bankene å godta et slikt vilkår. Videredisposisjoner bør skje i samråd med fagfolk hvor hensynet til sikkerhet og likviditet er viktig. Dernest kommer, slik jeg i normaltilfellet ser det, hensynet til avkastning.
3. Påførte og fremtidige merutgifter
Nødvendige eller rimelige utgifter til legebesøk, fysioterapeut, tannlege etc. har du krav på å få dekket av forsikringsselskapet i den grad trygden ikke dekker disse. Videre dekker selskapet transportutgifter i forbindelse med legebesøk og behandlinger. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer slik at du kan dokumentere utgiftene. Kvitteringene er også til stor hjelp når man skal vurdere de fremtidige merutgiftene.
Har man behov for særlige hjelpemidler, ombygging av bolig, eventuelt kjøp av ny bolig, kan også disse utgiftene være dekningsmessig. Det samme gjelder for utgifter til rengjøring og vedlikehold av bolig i den grad man ikke lenger klarer å utføre slikt arbeide selv og utgiftene ikke dekkes av trygden. Som nevnt er kriteriet at utgiftene ansees som nødvendige eller rimelige som følge av ulykken.
Ved vårt kontor har vi laget et eget skjema over hvilke utgifter som kan være aktuelle. Vi ber, når klientforholdet begynner, om at du fyller ut dette.
4. Ménerstatning
Ménerstatning er erstatning for de rent medisinske følger av skaden, dvs. tap av funksjon/helse og er en erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Utmålingen skjer etter standardiserte regler.
For å ha krav på ménerstatning må man ha blitt påført minst 15 % medisinsk invaliditet og den må være varig. Erstatningens størrelse avhenger i det vesentlige av størrelsen på den medisinske invaliditeten og skadelidtes alder på skadetidspunktet.
V. Private forsikringer
1. Ulykkesforsikring
Mange skadelidte har tegnet ulykkesforsikringer, enten privat eller kollektivt via arbeidsgiver eller fagorganisasjon. Etter nærmere betingelser, bl.a. graden av medisinsk invalditet, vil disse gi en utbetaling som kommer i tillegg til det som følger av punkt IV ovenfor.
Dersom skaden skjedde mens du var fører eller passasjer i bil som ble benyttet i arbeidsgivers tjeneste, og skaden skjedde i arbeidstiden, vil du ofte være dekket av en særskilt fører- eller passasjerulykkesforsikring. Forsikringen kommer til utbetaling selv om den varige medisinske invaliditeten er under 15 %. Som regel er utbetalingen maksimert til kr 200.000,- ved 100 % medisinsk invaliditet.
2. Kredittkort, medlemskap i foreninger etc.
Enkelte kredittkortselskaper har innarbeidet en ulykkesforsikring i kortet. Undersøk om du har slike ordninger. Videre har enkelte idrettslag og foreninger tegnet ulykkesforsikringer for sine medlemmer. Orientér deg hos ditt lag/forening hvorvidt det er tegnet forsikringer som kan være aktuelle i din sak.
3. Pensjonsforsikringer
Er man dekket under en pensjonsforsikring, gjerne i arbeidsforhold (kollektiv pensjonsforsikring) vil tap av ervervsevnen utløse krav mot angjeldende livsforsikringsselskap om dekning av uførepensjon. Dette er en månedlig ytelse som skal gi erstatning for løpende inntektsbortfall som følge av tap av ervervsevnen.
Uførepensjon i arbeidsforhold reduserer imidlertid erstatningen fra forsikringsselskapet på samme måte som uførepensjon fra folketrygden. Slik samordning skal i utgangspunktet ikke finne sted dersom du har betalt premie for egen pensjonsforsikring, og som kommer til utbetaling som individuell uførepensjon etter en trafikkulykke.
4. Gjeldsforsikring
Dersom du har tegnet gjeldsforsikring, vil denne etter en skade kunne dekke det resterende av dine låneforpliktelser på boliglån. Vilkårene er noe forskjellig fra selskap til selskap. Noen krever minst 50% medisinsk invaliditet, mens andre (de beste ordningene) kommer til utbetaling dersom du mister minst 50% av ervervsevnen som følge av skaden.
VI. Oppdragsavtale og advokatens salær etc.
Når du engasjerer advokat er det du som er oppdragsgiver og som sådan ansvarlig for dekning av advokatens salær og utgifter. Forsikringsselskapene plikter imidlertid å dekke utgifter for det som heter «nødvendig juridisk bistand» før tvist evt. er oppstått mellom partene. Hva som ansees som nødvendig juridisk bistand, er det i praksis selskapene som i sin egen interesse bestemmer, dvs. begrenser, og som det derfor kan bli uenighet om. Det hender derfor at du ikke får full refusjon for salær og utgifter fra det ansvarlige selskap for å få utredet skadeomfanget, dvs. dekning for utenrettslig bistand fra den advokat du har engasjert. Går saken til retten, er det retten som fastsetter såvel utgifter og salær forut for stevning (utenrettslig bistand), som utgifter og salær etter at stevning er tatt ut (rettssakens omkostninger).
De fleste har en rettshjelpsforsikring innebygget i sin bilforsikring, eller i sin hjem- eller husforsikring. Under visse vilkår kan denne komme til anvendelse hvor tvist oppstår og dekke salæret f.eks. fra uttak av stevning så langt rettshjelpforsikringen rekker, men med fradrag for en viss egenandel som du må betale selv.
Når du engasjerer advokat, vil det normalt bli inngått en oppdragsavtale som regulerer forholdet mellom deg og din advokat. Dette er således praksis ved vårt kontor i personskadesaker.
Under sakens gang vil vi i henhold til oppdragsavtalen sende deg kopier av alle brev/dokumenter som kommer inn i din sak og alle brev som sendes ut. Du må på din side huske på å ta kopi til deg selv av de dokumentene du sender advokaten. På den måten vil din saksmappe inneholde de samme dokumentene som advokatens, og du kan kontrollere fremdriften i saken, samt påpeke eventuelle feil. Synes du at fremdriften i saken er for dårlig, bør du be om et møte med advokaten.
VII. Litt om rettssaker og anke
I de fleste personskadesakene vi har til behandling ved vårt kontor, kommer vi på vegne av skadelidte til en minnelig løsning med forsikringsselskapene. At en sak går til retten, er derfor heller unntaket enn regelen. Mange er ikke klar over dette.
Av de sakene som går til retten, er det igjen enkelte som blir forlikt før hovedforhandlingen. Av de som går til hovedforhandling, er det igjen noen få som blir forlikt under rettsforhandlingene. Dommeren vil nesten alltid spørre om det er muligheter for forlik.
Situasjonen i rettssalen er ukjent for de fleste. Mange blir derfor nervøs og usikker når hovedforhandlingen nærmer seg. Dette er forståelig. Normalt avtar imidlertid nervøsiteten seg når rettssaken først er kommet igang.
Forhandlingene i retten finner normalt sted i en saklig og rolig atmosfære, og etter lovbestemte regler. Først får skadelidtes advokat, benevnt prosessfullmektig, ordet for å gjøre rede for sakens faktum og bevis og de rettsregler som er av betydning for å nå frem med kravet i saken. Innledningsforedraget, som dette kalles, avsluttes med at advokaten nedlegger påstand. Påstanden innebærer normalt et krav om at selskapet dømmes til å betale erstatning begrenset oppad til et bestemt beløp etter rettens skjønn, samt at selskapet dømmes til å betale skadelidtes saksomkostninger før og etter saksanlegg.
Deretter får motpartens advokat ordet til innledningsforedrag og nedleggelse av påstand.
Når motparten er ferdig, tar retten ofte pause. Deretter begynner bevisførselen.
Du vil da få anledning til å avgi partsforklaring. Partsforklaringen starter med at dommeren ber deg forsikre at du vil si den hele og fulle sannhet og ikke skjule noe som er av betydning for saken. Dette kalles formaning. Deretter vil først din advokat få stille deg spørsmål, så motpartens advokat og underveis vil også dommeren kunne stille spørsmål. Partsforklaringen er alltid meget viktig for at retten skal få et korrekt inntrykk av tvistens faktiske sider (yrkesskadens omfang, årsakssammenheng, tap i fremtidig erverv og merutgifter etc.).
Etter partsforklaringen vil eventuelle vitner i saken bli avhørt. Dette skjer på samme måte som ved partsforklaringen. Har man flere vitner, skal de gjerne ikke forklare seg om det samme, men om forskjellige sider ved saken. På den måten får vi belyst flere spørsmål saken reiser.
Når vitnene er ferdig med sine forklaringer, vil den eller de sakkyndige avgi forklaring.
Det hender at befaring av skadestedet (ved ulykker) og/eller skadelidtes hjem finner sted. Befaring av hjemmet kan være nødvendig for at retten skal få en bedre forståelse av behovet for eventuell nødvendig ombygging av boligen.
Etter bevisførselen (herunder forklaring fra de sakkyndige), vil din prosessfullmektig få ordet til oppsummering, dvs. avsluttende innlegg – også kalt prosedyre. I prosedyren vil advokaten på grunnlag av det som er fremkommet under bevisførselen, redegjøre for hvilke konklusjoner man bør trekke, både forsåvidt gjelder faktum og jus. Der det er nødvendig vil prosessfullmektigen også imøtegå de synspunkter motparten har kommet med i sitt innledningsforedrag. Til slutt nedlegges endelig påstand. Motpartens prosessfullmektig gis så ordet til prosedyre.
Dernest får så din advokat ordet til eventuell replikk. I replikken imøtegår han kort det motparten har anført i sin prosedyre. Til slutt får motparten ordet til eventuelle bemerkninger til replikken. Dette benevnes duplikk. Etter dette tas saken opp til doms og retten heves.
Dommen blir ikke avsagt i retten umiddelbart etter at hovedforhandlingen i en sivil sak er avsluttet. Alt etter sakens vanskelighetsgrad og omfang, vil det normalt gå en til to måneder inntil dom foreligger. I enkelte spesielle tilfeller kan det ta lengre tid.
Dersom begge parter aksepterer domsresultatet, er saken endelig avgjort. I motsatt fall har hver av partene anledning til å anke til full prøvelse av sakens faktum og de rettsregler som anses av betydning. I så fall må ny behandling skje i lagmannsretten. Fra anke inngis og til saken kommer opp til behandling, tar det vanligvis minst ett år. Lagmannsrettens dom kan ankes videre til Høyesterett, men de fleste anker blir avvist i Høyesteretts kjæremålsutvalg som virker som en silingsinstans. I så fall blir lagmannsrettens dom endelig.
Det tilføyes at også etter anke har partene anledning til å inngå forlik på ethvert tidspunkt av sakens gang.