Invaliditetstabellen ved yrkesskade

Del II. Invaliditetstabell

       Tabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)

		Medisinsk
		invaliditet
		i prosent
1	Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver
1.1	Ansikt, kjeve og svelg
	Punktene 1.1.1 – 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det
	som er mest dekkende ut fra situasjonen.
1.1.1	Tap av tunge – helt eller delvis
	a) Delvis, mindre enn 50 prosent	0-14
	b) Delvis, mer enn 50 prosent	15-44
	c) Totalt tap av tunge	45
1.1.2	Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen)	40
1.1.3	Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon	25-49
1.1.4	Tap av tygge- og svelgefunksjon,
	sondeernæring nødvendig	50-70
	Invaliditetsgraden avhenger av hvordan
	sondeernæringen må utføres.
1.1.5	Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste
	strukturelle forandringer i kjeveleddet	10-15
	Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller
	der den skadde bare kan ta inn føde i form av
	flytende kost eller farsekost.
1.1.6	Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter	16-30
1.1.7	Kjeveleddsankylose, total	30-50
	Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet.
1.1.8	Tanntap	0-20
	Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang,
	protesefunksjon og den skaddes alder.
	Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling
	av kjeven graderes på samme måte.
1.1.9	Xerostomi (tørrhet i munnhulen)	10
1.1.10	Totalt tap av strupehodet, med fistel i
	luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni	50
1.1.11	Vansiret ansikt
	Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til
	graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering,
	konturdefekter, arr eller transplantater adherente
	til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig
	og om det har lett for å danne seg sår.
	a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet
	plastikkirurgisk behandling	0-14
	b) Moderat vansiring	15-24
	c) Omfattende vansiring	25-34
	d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet)	35-50
1.1.12	Tap av øre
	a) Tap av ett ytre øre	15
	b) Tap av begge ytre ører	25
1.1.13	Total skalpering	15-35
	Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden
	og resultatet av plastikkirurgisk behandling.
1.2	Øyet/synet
	Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor
	foreligger samtidig, fastsettes det først en
	invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et
	skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige
	skadefølgene (defektene).
	Defekter i de sentrale og parasentrale delene av
	synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn
	defekter i de perifere delene. Defekter i de
	nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn
	tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene.
	Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets
	synsfelt gir lav grad.
1.2.1	Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)
	ved begrenset synsstyrke

Syns-	6/6	6/12	6/18	6/24	6/36	6/60	2/60	0
tap	(1.0)	(0.5)	(0.33)	(0.25)	(0.17)	(0.10)	(0.03)

6/6	0	0	5	8	10	12	16	20
(1.0)
6/12	0	0	5	10	12	15	18	22
(0.5)
6/18	5	5	20	25	30	35	40	45
(0.33)
6/24	8	10	25	40	45	50	55	60
(0.25)
6/36	10	12	30	45	55	60	65	70
(0.17)
6/60	12	15	35	50	60	75	80	85
(0.10)
2/60	16	18	40	55	65	80	95	100
(0.03)
0	20	22	45	60	70	85	100	100

1.2.2	Totalt synstap	100
1.2.3	Synstap på ett øye
	a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt	20
	b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt	25
1.2.4	Total homonym hemianopsi – høyresidig	45
1.2.5	Total homonym hemianopsi – venstresidig	40
1.2.6	Partiell homonym hemianopsi	20-30
1.2.7	Ensidig større defekt nedad eller temporalt	5-10
1.2.8	Bitemporal hemianopsi	25-34
1.2.9	Diplopi
	a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av
	blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling	0-10
	b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig
	forstyrrende dobbeltbilder	15
	c) Permanent diplopi som er så forstyrrende
	at øyet må okkluderes permanent	20
1.2.10	Ptose	15
1.2.11	Tåreflod	0-10
1.2.12	Afaki
	a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse)	15
	b) Dobbeltsidig uten IOL	20
	c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre	10
	d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år
	eller yngre	15
	e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med
	IOL hos personer eldre enn 35	7
	f) Afaki på eneste seende øye	35
1.2.13	Kjemiske skader på hornhinnen (cornea)
	med kosmetisk effekt	0-14
	Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg.
	Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen
	med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt.
1.2.14	Ensidig sphincterlammelse	5-10
1.2.15	Akkomodasjonslammelse
	Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er
	bare aktuelt for personer under 35 år.
	a) Ensidig	10
	b) Dobbeltsidig	15
1.3	Øret/hørselen
1.3.1	Nervus stato-acusticus
	a) Total eller subtotal døvhet, medfødt eller
	ervervet så tidlig at talen er uforståelig i
	samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig	100
	b) Total døvhet, ervervet senere, med forståelig
	tale og godt ordforråd	65
	c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt	15
1.3.2	Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter
	utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset
	høreapparat når det kan bedre hørselen
	a) mindre enn 35 dB	0
	b) 35 – 39 dB	1-5
	c) 40 dB	10
	d) 45 dB	20
	e) 50 dB	30
	f) 55 dB	35
	g) 60 dB	40
	h) 65 dB	45
	i) 70 dB	50
	j) Inntil øret (ad aurem)	55
	k) Totalt, binauralt	65
	Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller
	distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent
	invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet
	(1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.
1.4	Andre hjernenervefunksjoner
1.4.1	Tap av lukte- og smakssans
	a) Luktesans	5
	b) Smakssans	5
	c) Både lukte- og smakssans	15
1.4.2	Skade av nervus trigeminus
	Smerte ved denne tilstanden vurderes i
	tillegg etter punkt 1.4.3.
	a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall	10
	b) Totalt unilateralt grenutfall	5
1.4.3	Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)
	a) Lette, viser seg i stress-situasjoner	5-14
	b) Betydelige	15-44
	c) Excessive, med stor smerteintensitet	45-70
1.4.4	Skade av nervus facialis
	a) Total paralyse – ensidig	15
	b) Bilateral paralyse	30
	c) Enkeltgrener
	Første enkeltgren	15
	Andre eller tredje gren	8
1.4.5	Skade av nervus accessorius	8
1.4.6	Skade av nervus hypoglossus
	Ensidig paralyse	15
1.4.7	Skade av nervus laryngeus recurrens
	a) Ensidig tap	8
	b) Dobbeltsidig paralyse	30
1.5	Svimmelhet og balanseforstyrrelser
1.5.1	Kronisk svimmelhet uten objektive funn	0-14
	Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9
	(demens mv) og heller ikke sammen med punktene
	2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.
1.5.2	Svimmelhet og balanseforstyrrelser med
	sikre objektive funn	15-30
	Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve.
	Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av
	hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv)
	og punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.
1.6	Afasi
	Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer
	til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.
	Velg det alternativet som gir best resultat
	for pasienten.
	Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på
	inntil 20 prosent invaliditet.
	Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap
	kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
	Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.
	For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise
	fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1.
	Punktene 1.6.1 – 1.6.4 kan ikke brukes sammen
	med punkt 1.9 (demens mv).
1.6.1	Lette vanskeligheter med å forstå og//eller
	produsere språk og skrift	20-34
1.6.2	Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller
	produsere språk og skrift	35-54
1.6.3	Afasi med forståelse av språksymboler, men
	pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift
	(ekspressiv afasi og agrafi)	55-64
1.6.4	Afasi med manglende forståelse av språksymboler
	og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi
	og agrafi), inadekvat språk	65-84
1.6.5	Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv	85-100
1.7	Epilepsi
	Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art
	og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon
	og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det
	gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
1.7.1	Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll	5-14
1.7.2	Sjeldne og mindre anfall	15-29
1.7.3	Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura	30-49
1.7.4	Hyppige, alvorlige anfall uten aura	50-69
1.7.5	Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske
	anfall eller komplekse partielle anfall) på
	tross av optimal terapi, med behov for regelmessig
	og daglig tilsyn eller pleie	70-90
1.8	Hemiparese
	Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer
	til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.
	Velg det alternativet som gir best
	resultat for pasienten.
	Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap
	kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
	Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på
	inntil 20 prosent invaliditet.
	Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.
	For ikke-dominant hemisfære gis det samme
	prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1.
1.8.1	Lett hemiparese/ataksi	20-29
1.8.2	Moderat hemiparese/ataksi	30-59
1.8.3	Uttalt hemiparese/ataksi	60-89
1.8.4	Hemiparalyse	100
1.9	Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk
	hjerneskade (encephalopathi)
	Punktene 1.9.1 – 1.9.7 markerer en progresjon i
	alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan
	ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt
	trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende
	impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting,
	vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten
	påvisbare objektive nevrologiske utfall).
	Disse punktene skal ikke brukes sammen med
	punkt 1.5 (kronisk svimmelhet).
1.9.1	Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelses-
	problemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet,
	emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom	0-14
	Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved
	nevropsykologisk undersøkelse som indikerer
	hjerneorganisk skade.
	Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen
	med punkt 2.1 (nakkeskader).
1.9.2	Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat
	redusert funksjon i dagliglivet	15-29
	Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved
	nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante
	for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante
	nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk
	undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.3	Mer uttalte subjektive symptomer enn i
	punktene 1.9.1 og 1.9.2	30-44
	Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved
	nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante
	for hjerneorganisk skade.
1.9.4	Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å
	kunne fungere i dagliglivet	45-59
	Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og
	mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse
	som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.5	Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten
	av ressursene går med til daglige gjøremål	60-74
	Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn
	som er signifikante for hjerneorganisk skade.
	Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål.
1.9.6	Betydelig demens med behov for regelmessig og
	daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming	75-84
1.9.7	Meget alvorlig demens med behov for konstant
	skjerming	85-100
1.10	Psykiske lidelser
	Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige
	punktene i tabellen med mindre det foreligger
	selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende
	diagnosekriterier/diagnoseverktøy.
1.10.1	Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)
	Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad
	lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av
	daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon,
	konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt
	svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo
	eller evne til å mestre nye situasjoner og krav.
	Tilstanden må være verifisert av psykiater/
	spesialist i klinisk psykologi.
	a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet
	og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig
	tap av personlig eller sosial utfoldelse	0-14
	b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av
	sviktende funksjon, slik at dagliglivet
	hemmes vesentlig	15-34
	c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende
	regresjon, psykogene smerter eller
	vegetative symptomer	35-54
1.10.2	Kroniske eller hyppig residiverende psykoser
	a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-,
	orienterings- eller vurderingsevnen med små
	utslag for daglige gjøremål	0-14
	Denne gruppen brukes også for pasienter som
	over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.
	b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-,
	orienterings- eller vurderingsevnen
	uten store atferdsavvik	15-34
	Denne gruppen brukes også for pasienter
	som trenger fast medikasjon.
	c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
	orienterings- eller vurderingsevnen med så store
	atferdsavvik at det medfører ulemper for
	pasienten selv så vel som for omgivelsene	35-54
	d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
	orienterings- eller vurderingsevnen med så store
	atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig
	opphold i institusjon	55-84
	e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,
	orienterings- eller vurderingsevnen med så store
	atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold
	i institusjon med skjermingstiltak	85-100
2	Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)
	Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller
	underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller
	rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor,
	jf punktene 3.9.7 og 4.10.2.
	Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de
	lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg
	må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2
	(cervical tverrsnittslesjon). De kan således
	gi tilsvarende høy invaliditet.
2.1	Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet
	nakkedistorsjonsskader
	Punktene 2.1.1 – 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet.
	De psykiske og autonome plagene som kan ledsage
	tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget
	konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt
	trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet,
	svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser
	uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).
	I den utstrekning det er sammenfallende symptomer
	som beskrives, må punktene 2.1.1 – 2.1.3 brukes som
	alternativer og ikke sammen med:
	– punkt 1.5.1
	– punkt 1.9.1
2.1.1	Lett nedsatt funksjon og lette smerter
	i halsryggsøylen	0-9
	Herunder lette følger av nakkedistorsjon.
2.1.2	Moderat nedsatt funksjon, med middels
	sterke smerter og nedsatt bevegelighet
	i halsryggsøylen	10-19
2.1.3	Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen
	med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
	og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
	skjelettforandring	20-30
	Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader
	uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring,
	men hvor det foreligger svært sterke smerter.
	I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i
	dagliglivet)-skala, smerteskala og ev.
	arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden
	av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte.
2.1.4	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele
	halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro	12
2.1.5	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele
	halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro	20
2.2	Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)
	Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt,
	vurderes dette i tillegg etter punkt 6.
2.2.1	Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette
	til middels sterke smerter i brystryggsøylen	0-14
2.2.2	Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen
	med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
	og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
	skjelettforandring	15-20
2.2.3	Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen
	med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte-
	eller lungefunksjon, og uten smerter i ro	10
2.3	Korsryggen (Lumbalcolumna)
2.3.1	Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen	0-9
2.3.2	Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med
	middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet	10-19
2.3.3	Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med
	sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet
	og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert
	skjelettforandring	20-30
2.3.4	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen
	med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro	20
2.4	Hele ryggsøylen (Columna totalis)
	Dette punktet skal ikke anvendes sammen
	med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3.
2.4.1	Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med
	sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd
	og andre alvorlige skader	30-40
2.4.2	Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna
	med dårlig stilling	30
2.4.3	Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna
	med dårlig stilling (som ved fullt utviklet
	Bekterev eller svær scoliose)	65
2.5	Skade/sykdom i ryggmargen
	Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle
	tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert
	invaliditet (tilsvarende restfunksjonen).
2.5.1	Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere)
	med totalt tap av all nevrologisk funksjon
	nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi)	over 100
	Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt
	bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator.
2.5.2	Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med
	totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor
	tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi)	90
2.5.3	Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap
	av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået	70-90
2.5.4	Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal
	behandling) som følge av nevrologisk skade
	eller sykdom	25-34
2.5.5	Totalt tap av kontroll av urinblæren alene
	som følge av nevrologisk skade eller sykdom	40
2.5.6	Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm
	som følge av nevrologisk skade eller sykdom	60
2.5.7	Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm
	samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av
	nevrologisk skade eller sykdom	70
2.5.8	Totalt tap av seksualfunksjon som følge av
	organisk nevrologisk skade eller sykdom	35
	Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9.
	Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap
	av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15
	prosent invaliditet ved etablert refleksstyring.
	Disse punktene skal brukes som alternativ
	til punkt 7.5 om urininkontinens av
	annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.
3	Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene
	Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer
	fra det autonome nervesystemet som
	funksjonsbortfallet vanligvis medfører er
	tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor.
	Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig,
	ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser,
	arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan
	verdiene ut fra en funksjonell vurdering av
	tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4),
	likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.
3.1	Unilateral amputasjon
	Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade
	på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:

Invaliditet for beste arm/hånd: Fradrag for motsatt arm/hånd:   Under 11 prosent ingen reduksjon 11 – 20 prosent 1 prosentpoeng 21 – 30 prosent 2 prosentpoeng 31 – 40 prosent 3 prosentpoeng 41 – 50 prosent 4 prosentpoeng 51 – 60 prosent 5 prosentpoeng over 60 prosent 6 prosentpoeng

3.1.1	Amputasjon av eller på en finger
	Tommel
	1) Halve ytre falang (med tap av negl)	8
	2) Ytre falang	12
	2a) Halve grunnfalang og ytre falang	15
	3) Begge falanger	20
	4) Begge falanger og metacarp	25
	Pekefinger
	5) Halve ytre falang (med tap av negl)	3
	6) Ytre falang	3
	7) Ytre to falanger	8
	8) Hele fingeren med eller uten metacarp	10
	Langfinger
	9) Ytre falang	2
	10) Ytre to falanger	6
	11) Hele fingeren med eller uten metacarp	10
	Ringfinger
	12) Ytre falang	2
	13) Ytre to falanger	4
	14) Hele fingeren med eller uten metacarp	7
	Lillefinger
	15) Ytre falang	2
	16) Ytre to falanger	4
	17) Hele fingeren med eller uten metacarp	7
3.1.2	Flerfingeramputasjoner
	Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger-
	amputasjoner er fastsatt i del III.
3.1.3	Metacarpal hånd med gjenværende tommel	35
3.1.4	Proksimal metacarpal hånd	40
3.1.5	Håndledd	45
3.1.6	Distal underarm med god pro- og supinasjon	45
3.1.7	Proksimal underarm med god albuebevegelighet	50
3.1.8	Eksartikulasjon i albue, eller underarms-
	amputasjon uten albuebevegelighet	55
3.1.9	Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus	55
3.1.10	Eksartikulasjon i skulder, eller overarms-
	amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap
	av over halve humerus)	60
3.2	Bilaterale amputasjoner
	Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene
	anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal
	da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.
3.2.1	Amputasjon begge håndledd	75
3.2.2	Eksartikulasjon begge skulderledd	85
3.3	Fingerskader
	Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,
	øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige
	med inntil 6 prosentpoeng.
	Det gis tillegg for sensibilitetstap som
	beskrevet i punkt 3.8.
3.3.1	Tommelen
	a) CMC ankylose/artrodese i god stilling	8
	b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling
	(ad + flex)	20
	c) MCP ankylose/artrodese i god stilling
	(0-15 grader)	1
	d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling	5
	e) CMC og MCP ankylose i god stilling	10
	f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader)	4
	g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling	8
	h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling	10
	i) Instabilitet i MCP ledd	3
3.3.2	2. – 5. finger
	a) Ankylose i DIP ledd i god stilling	1
	b) Ankylose i PIP ledd i god stilling	2
	c) Ankylose i MCP ledd i 2. – 4. finger i god stilling	5
	d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling	3
3.3.3	Pekefinger – ankylose i to ledd	7
3.3.4	Langfinger – ankylose i to ledd	7
3.3.5	Pekefinger – ankylose i tre ledd	10
3.3.6	Langfinger – ankylose i tre ledd	10
3.3.7	Ringfinger – ankylose i to ledd	5
3.3.8	Ringfinger – ankylose i tre ledd	5
3.3.9	Lillefinger – ankylose i to ledd	3
3.3.10	Lillefinger – ankylose i tre ledd	3
3.4	Skade på håndledd
3.4.1	Bevegelsesutslag redusert til 60 grader
	inklusive optimal stilling	3
3.4.2	Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon	30
3.4.3	Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon
	og normal underarmsrotasjon	15
3.4.4	Skade på radioulnarledd	5
3.5	Skade på albueledd
3.5.1	Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon	25
3.5.2	Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon	30
3.5.3	Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling
	(10-20 grader pronasjon)	15
3.5.4	Ankylose/artrodese i god stilling	15
3.5.5	Ankylose/artrodese i dårlig stilling	20
3.5.6	Ankylose/artrodese i strak stilling	30
3.6	Skade på skulderledd
3.6.1	Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet	5
3.6.2	Instabilitet/residiverende luksasjoner
	(etter operasjon)	5-12
3.6.3	Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-
	thoracal bevegelse	30
3.6.4	Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-
	thoracal bevegelse	12
3.7	Følgetilstander ved glandeltoalette
	(Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)
	a) Funksjonstap i armen	5-14
	b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis	15-24
3.8	Nerveskader på fingre
	Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,
	øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige
	med inntil 6 prosentpoeng.
	På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall
	på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til
	amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer
	økt kuldefølsomhet.
	Medisinsk invaliditet i prosent uten/med
	beskyttelsessensibilitet:

Uten Med a) Tommel       begge sider 12 8       radialt 5 2       ulnart 8 3 b) Pekefinger       begge sider 6 4       radialt 5 3       ulnart 1 0 c) Langfinger       begge sider 3 2       radialt 2 0       ulnart 1 0 d) Ringfinger       begge sider 2 2       radialt 0 0       ulnart 1 0 e) Lillefinger       begge sider 3 2       radialt 1 0       ulnart 2 1

3.9	Nervefunksjonstap i armen
	Det som står i innledningen til punkt 3.1 om
	fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.
3.9.1	Skade på nervus thoracicus longus – total lammelse	8
3.9.2	Skade på nervus axillaris – total lammelse	8
3.9.3	Skade på nervus radialis
	a) Sensibilitetsutfall alene	2
	b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon	14
	c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon	20
	d) Total lammelse	20
3.9.4	Skade på nervus ulnaris
	a) Sensorisk utfall alene	3
	b) Motorisk utfall alene	12
	c) Motorisk utfall i hånden med
	beskyttelsessensibilitet	15
	d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene	18
	e) Total lammelse (høy skade) med motorisk
	og sensorisk utfall	25
3.9.5	Skade på nervus medianus
	a) Lav skade, bare utfall av opposisjon	5
	b) Lav skade med opposisjon og med
	beskyttelsessensibilitet	15
	c) Lav skade med opposisjon og uten
	beskyttelsessensibilitet	17
	d) Lav skade uten opposisjon, men med
	beskyttelsessensibilitet	17
	e) Lav skade uten opposisjon og uten
	beskyttelsessensibilitet	23
	f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet	25
	g) Total lammelse (høy skade) uten
	beskyttelsessensibilitet	30
3.9.6	Skade på flere nerver samtidig
	a) Lav medianus og ulnaris med
	beskyttelsessensibilitet	30
	b) Lav medianus og ulnaris uten
	beskyttelsessensibilitet	32
	c) Høy medianus og ulnaris med
	beskyttelsessensibilitet	40
	d) Høy medianus og ulnaris uten
	beskyttelsessensibilitet	45
	e) Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus	55
	f) Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm	60
3.9.7	Skade på nerverot eller plexus
	Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter
	vedkommende nerverot eller plexusgrens
	kliniske betydning, graden av sensibilitets-
	og motoriske utfall samt graden av smerter.
	a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)
	og/eller lette motoriske utfall uten særlig
	funksjonell betydning	3-14
	b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske
	utfall, men med klar funksjonell betydning
	i hånd eller arm	15-24
	c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske
	utfall, men med klar funksjonell betydning
	i hånd og arm	25-34
	d) Skade på flere plexusgrener/røtter med
	sensoriske symptomer, markerte motoriske
	utfall i arm og moderate motoriske utfall
	i hånd, eller moderate motoriske utfall
	i arm og markerte motoriske utfall i hånd	35-44
	e) Skade på flere plexusnerver/røtter, med
	sensoriske symptomer og markerte motoriske
	utfall i arm og hånd	45-59
	f) Total skade på plexus brachialis
	med ubrukelig arm	60
3.10	Causalgier
	Dette punktet skal brukes som alternativ til de
	øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske
	kriteriene for klassisk betydelig causalgia
	major foreligger.
	Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende
	smerter med stor intensitet og av slikt omfang
	at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner	50-70
	Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør
	hjelp til påkledning og personlig hygiene.
4.	Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene
	Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra
	det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet
	vanligvis medfører er tatt i betraktning i
	invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs-
	komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær
	smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer
	og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en
	funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp
	med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med
	mer enn 10 prosentpoeng.
4.1	Amputasjon av tå/tær
4.1.1	Stortåamputasjon	8
4.1.2	Tap av stortåens endefalang	4
4.1.3	Tap av andre tå	2
4.1.4	Tap av tredje tå	1
4.1.5	Tap av fjerde tå	1
4.1.6	Tap av lilletå	0
4.1.7	Tap av samtlige tær	12
4.2	Amputasjon fot
4.2.1	Fotamputasjon i nivå med ankelleddet	20
4.2.2	Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten)	15
4.2.3	Metarsal amputasjon	10
4.2.4	Tap av stortåstråle	8
4.3	Amputasjon kne/legg
4.3.1	Eksartikulasjon i kne	35
4.3.2	Leggamputasjon
	a) God protesefunksjon	15-24
	b) Dårlig protesefunksjon	25-34
4.4	Amputasjon av lår/hofte
4.4.1	Hemipelvektomi (halve bekkenet)	45
4.4.2	Hofteleddseksartikulasjon	45
4.4.3	Femur, under 3» fra tuber	40
4.4.4	Femuramputasjon
	a) God protesefunksjon	35-44
	b) Dårlig protesefunksjon	45-54
4.5	Bilaterale amputasjoner
4.5.1	Eksartikulasjon begge hofteledd	80
4.5.2	Amputasjon begge legger – god protesefunksjon	40
4.6	Skade på ankelledd
4.6.1	Ankelleddsartrodese/ankylose	10
4.6.2	Trippel/subtalar artrodese/ankylose	5
4.6.3	Pantalar artrodese	15
4.6.4	Artrose som utvikles som skadefølge eller
	pga dårlig protese	5-10
4.7	Skade på kneledd
4.7.1	Kneleddsartrodese/ankylose	20
4.7.2	Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge
	eller pga dårlig protese	5-10
4.7.3	Kneleddsprotese
	a) Velfungerende, bare med minimale besvær	15
	b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i
	form av noe smerter, lett instabilitet og
	redusert styrke og bevegelighet	25
	c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i
	form av sterke smerter instabilitet
	og nedsatt styrke og bevegelighet	35
4.7.4	Tap av fremre korsbånd	5
4.7.5	Generell, ortosekrevende og symptomgivende
	instabilitet	15
4.7.6	Tap av patella	7
4.8	Skade på hofteledd
4.8.1	Hofteleddsartrodese/ankylose	25
4.8.2	Hofteprotese
	a) Velfungerende, med minimale besvær	15
	b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og
	lette smerter, lett instabilitet og
	redusert styrke og bevegelighet	25
	c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og
	middels til sterke smerter instabilitet
	og nedsatt styrke og bevegelighet	35
4.8.3	Leddreseksjon (Girdlstone)	45
4.9	Andre skader i underekstremitetene
4.9.1	Hallux rigidus (stiv stortå)	3
4.9.2	Ortosekrevende benforkortning
	a) Forkortning under 2 cm	0
	b) Forkortning 2-5 cm	3
	c) Forkortning over 5 cm	10
4.9.3	Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter
	brudd i ekstremiteten
	a) Med funksjonell betydning	10
	b) Med avgjørende funksjonell betydning	20
4.10	Nervefunksjonstap i bena
4.10.1	Skade på enkeltnerver
	a) Skade på nervus obturator – total lammelse	6
	b) Skade på nervus peroneus – total lammelse	10
	c) Skade på nervus femoralis – total lammelse	15
	d) Skade på nervus ischiadicus – total lammelse	25
4.10.2	Skade på nerverot eller plexus
	Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall
	etter vedkommende nerverot eller plexusgrens
	kliniske betydning, graden av sensibilitets-
	og motoriske utfall samt graden av smerter.
	a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)
	og/eller lette motoriske utfall i ben
	og/eller fot uten særlig funksjonell betydning	3-14
	b) Sensoriske symptomer, moderate til
	markerte motoriske utfall i fot med klar
	funksjonell betydning og moderate motoriske
	utfall i ben	15-24
	c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske
	utfall i ben med klar funksjonell betydning
	og moderate motoriske utfall i fot	25-34
	d) Skade på flere røtter eller plexusgrener
	med sensoriske symptomer og markerte
	motoriske utfall i ben/fot	35-49
	e) Total skade på plexus lumbosacralis
	med ubrukelig ben	50
4.11	Causalgier
	Dette punktet skal brukes som alternativ til de
	øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske
	kriteriene for klassisk betydelig causalgia
	major foreligger.
	Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter
	med stor intensitet og av slikt omfang at de
	har sterk betydning for dagliglivets funksjoner	50-70
	Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør
	hjelp til påkledning og personlig hygiene.
5	Skade/sykdom som gjelder huden
5.1	Hudskader og hudsykdommer
	Invaliditeten graderes etter funksjonstap –
	ikke etter diagnose.
5.1.1	Hudskade som leges uten men av betydning	0-14
	Ingen begrensning i livsutfoldelse utover
	eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved
	allergi for sjeldent brukte kjemikalier.
5.1.2	Tilbakevendende hudskade	15-24
	Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes
	av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets
	aktiviteter.
5.1.3	Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning
	av dagliglivets aktiviteter	25-34
5.1.4	Kronisk hudskade som rammer utbredte
	deler av kroppen	35-54
	Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av
	dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler
	av kroppen menes mer enn 30 prosent av
	kroppsoverflaten.
5.1.5	Arr
	Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt
	se punkt 1.1.11.
	Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir
	smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden
	komme i tillegg.
	a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter
	med alminnelig gode resultater etter
	ev. hudtransplantasjoner	0
	b) Moderat utbredte arr med litt
	skjemmende utseende	0-14
	c) Omfattende og iøyenfallende arr samt
	store transplantater med betydelige forandringer	15-24
	d) Særdeles omfattende og deformerende arr på
	kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som
	omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten
	og med betydelige avvik fra normal hud
	i farge og konsistens	25-30
6	Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger
6.1	Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon
	Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen
	(New York Heart Association). Den baserer seg
	også på objektivt registrerbare tegn og resultater
	i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser
	som spirometri, og måling av gassdiffusjon og
	hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve.
6.1.1	Det foreligger organisk sykdom, men uten
	innskrenkning i fysisk aktivitet	0-14
	Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller
	gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen
	ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved
	arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være
	normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning
	(100 +/- 20 prosent).
6.1.2	Det foreligger organisk sykdom som medfører
	innskrenkning i fysisk aktivitet	15-39
	Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe
	eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks.
	middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat
	vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved
	arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre
	enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt
	(65 +/- 15 prosent).
6.1.3	Det foreligger organisk sykdom som medfører
	betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet,
	men ingen besvær i ro	40-64
	Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe
	eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid
	og gange på flat vei. Pasienten har problemer med
	å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve
	vil pasienten i høyden klare 50 prosent av
	det som er forventet.
6.1.4	Det foreligger organisk sykdom med besvær
	i hvile eller ved de aller minste anstrengelser,
	f.eks. ved tale og av- og påkledning	65-100
	Pasienten er ute av stand til å utføre daglige
	gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.
6.2	Helt eller delvis fjernet lunge
6.2.1	Lungelapp	15-24
6.2.2	Større deler av lungen	25-34
6.2.3	Total plastikk eller pulmektomi,
	den andre lungen er frisk	35
7	Skade/sykdom på bukorganer
7.1	Mage/tarm
7.1.1	Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt
	uten operasjon
	a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon	0-14
	b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt,
	eller inoperabelt	15-24
7.1.2	Plager etter reseksjon av magesekken	15-50
7.1.3	Utlagt tarm	15-34
7.2	Milt
7.2.1	Tap av milt – under 16 år	5
	Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan
	ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår
	som en kronisk følgetilstand.
7.3	Nyrer
7.3.1	Skade av nyrer
	a) Skade av en eller begge nyrene med sykelig
	utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi)	10-50
	Vurderes i forhold til komplikasjonene.
	b) Tap av en nyre, den andre er frisk	15
	c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre
	er nedsatt eller den andre er et transplantat	25-74
	d) Tap av begge nyrene, m/dialyse	75-90
	e) Ureterskade medførende urinveisavledning	25-35
	Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes
	i de mest kompliserte tilfellene.
	Om pasienten bare har en nyre og ureter blir
	skadd, skal vurderingen skje i forhold til
	punktene a – d, avhengig av tilstanden.
7.3.2	Vellykket nyretransplantasjon	30-40
7.4	Kjønnsorganer
7.4.1	Urethra-skade
	Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for
	kateterisering. Skade som gir komplikasjoner
	som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme
	invaliditet som angitt der. Se også punkt
	7.3.1 om skade av ureter/nyre.
	a) Lette forsnevringer, lar seg behandle
	med intern urethrotomi, selvblokking, etc	5-14
	b) Alvorligere forsnevringer (krever
	rekonstruktive inngrep)	15-30
	Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.
	c) Som forrige, medførende urindeviasjon	15-35
	Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes
	i de mest kompliserte tilfellene.
	Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5
	for tilstander med tap av sphincter-kontroll.
7.4.2	Hel eller delvis amputasjon/fjerning
	av ytre kjønnsorganer	20-50
	Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang,
	gjenværende funksjon og den skaddes alder.
	Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3.
7.4.3
7.4.3.	Tap av testes/ovarier
	a) Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal	5%
	b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt	20-44%
	Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder.
7.4.4	Samtidig skade/tap av testes/ovarier og
	kjønnsdeler for øvrig	45-55
	Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i
	de mest kompliserte tilfellene.
7.4.5	Annet
	a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer
	som medfører erektil dysfunksjon	10-30
	Tilstanden vurderes i forhold til graden
	av funksjonsnedsettelse og alder.
	b) Fistel, vesicovaginale eller
	urethrovaginale (kronisk)	30-50
	c) Fistel, vesicointestinale, kronisk	30-40
	d) Fistel, rectovaginale	25-50
7.5	Urininkontinens
	Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene
	2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av
	ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte
	som i gruppene a, b og c under.
	a) Lett	10
	b) Moderat	15-20
	c) Uttalt/komplett	40
7.6	Urinretensjon
	a) Medførende bruk av intermittent kateterisering	10-30
	b) Medførende bruk av permanent kateter	30
	c) Medførende urindeviasjon	25-40
8	Andre skader og sykdommer
8.1	Polynevropathier
	I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter
	i dagliglivet)-skala og standardiserte
	arbeidsfysiologiske tester for å fastsette
	graden av funksjonstap.
8.1.1	Sensorisk polynevropathi
	a) Lette symptomer	0-14
	b) Moderate symptomer i bena, lette i armene	15-24
	c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange),
	moderat i armene	25-34
	d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk
	gange og markert svekket håndtering av objekter)	35-44
	e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier	45-54
8.1.2	Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi
	a) Lette symptomer (ingen påvirkning
	av gangfunksjonen)	0-14
	b) Moderate symptomer i bena, (påvirket
	gangfunksjon, ev. bruk av drop foot
	skinne), lette i armene (ingen/liten
	svekket funksjon i hendene)	15-24
	c) Uttalt i bena, moderat i armene
	(moderat funksjonssvikt i hendene)	25-44
	d) Generelt uttalt	45-54
	e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon
	eller smertefulle parestesier	55-64
	f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon
	og smertefulle parestesier	65-74
	g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier
	og så stor bevegelseshemming at det er
	nødvendig med pleie	75-84
8.1.3	Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender
	Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.
	Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser
	skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen
	av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).

a) Stadium 0   0   Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer   Ingen fargeforandringer Ingen symptomer b) Stadium I   0-14   Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer   Enkelte hvite fingertupper Intermitterende eller vedvarende   Kortvarige episoder nummenhet med eller     uten parestesier c) Stadium II   15-19   Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer   Kortvarige episoder som Som ved stadium I, men   affiserer ytter- og med nedsatt følelse   midtfalangen til en eller   flere fingre d) Stadium III   20-29   Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer   Hyppige episoder som Som ved stadium II, men   omfatter alle falanger av med nedsatt berørings-   de fleste fingrene sensibilitet og     fingerferdighet e) Stadium IV   30-40   Vaskulære symptomer Nevrosensoriske symptomer   Som ved stadium III, men Som ved stadium III   med trofiske hudforandringer   på fingertuppene

8.2	Tap av bryst (mamma) hos kvinner
	a) Tap av ett mamma med pene arr	5-15
	b) Tap av begge mammae med pene arr	25
	c) Tap av ett mamma med keloidholdige,
	bengrodde arr	16-25
	d) Tap av begge mammae med keloidholdige,
	bengrodde arr	25-44
	Avhengig av utseendet (f.eks. « skjevhet ») kan
	det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis
	en påplussing på 0-10 prosent invaliditet.
	For yngre kvinner kan det gis et tillegg på
	20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i
	forbindelse med ev. amming.
	Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan
	det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander
	som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.