tirsdag 19 sep 2017

 

INNHOLD

Forskrift om menerstatning ved yrkesskade.

Del I. Alminnelige bestemmelser
    § 1. Innledning
    § 2. Fastsetting av medisinsk invaliditet
    § 3. Utmåling av menerstatning
    § 4. Vedtak og utbetaling
    § 5. Ikrafttredelse

Del II. Invaliditetstabell

Del III. Invaliditetstabell ved flerfingerskader (multiple fingerskader)

Forskrift om menerstatning ved yrkesskade.

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. april 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 13-17 andre ledd. Endret ved forskrifter 10 aug 1997 nr. 944, 6 feb 2002 nr. 132, 27 aug 2003 nr. 1082, 30 aug 2006 nr. 1010, 24 nov 2006 nr. 1300.

Del I. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Innledning

       Menerstatning ved yrkesskade skal gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art som følge av yrkesskade som er godkjent etter folketrygdloven.

       Menerstatningen utmåles i forhold til graden av medisinsk invaliditet (invaliditetsgraden).

       Med medisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til medlemmets yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l.

§ 2. Fastsetting av medisinsk invaliditet

1. Varig medisinsk invaliditet for en skadefølge kan først fastsettes når medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg.

2. Invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av invaliditetstabellen i del II og III1 i denne forskriften. For skadefølger som ikke er med i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene i tabellen.

3. Dersom en person har fått flere skadefølger etter samme yrkesskade eller etter flere yrkesskader som er godkjent etter folketrygdloven, fastsettes invaliditetsgraden ut fra en samlet vurdering.

0

Endret ved forskrift 30 aug 2006 nr. 1010.

 

1

Vedlegg III er utelatt og kan fås ved henvendelse til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Postboks 5 St. Olavs plass, 0130 Oslo, tlf. 21 07 00 00.

§ 3. Utmåling av menerstatning

1. Årlig menerstatning utmåles slik:

Gruppe

Fastsatt invaliditetsgrad

Menerstatning

 

0

Lavere enn 15%

Ingen erstatning

1

15 – 24%

7% av grunnbeløpet

2

25 – 34%

12% av grunnbeløpet

3

35 – 44%

18% av grunnbeløpet

4

45 – 54%

25% av grunnbeløpet

5

55 – 64%

33% av grunnbeløpet

6

65 – 74%

42% av grunnbeløpet

7

75 – 84%

52% av grunnbeløpet

8

85 – 100%

63% av grunnbeløpet

9

Betydelig større skadefølger enn

 

 

ved invaliditetsgrad på 100%

75% av grunnbeløpet

2. Har en person tidligere fått utbetalt menerstatning ved yrkesskade som et engangsbeløp, og det inntreffer en ny yrkesskade, utgjør ny årlig menerstatning forskjellen mellom den prosent av grunnbeløpet som samlet invaliditet etter § 2 nr. 3 i denne forskriften tilsier og den prosent av grunnbeløpet som tidligere er innvilget.

       Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom skadefølgene etter en yrkesskade forverres, og den skadde får rett til høyere menerstatning, se folketrygdloven § 21-6 om endrede forhold.

3. Erstatningsberegningen i nr. 1 og 2 i denne paragrafen kan fravikes dersom individuelle forhold fører til at en skadefølge er vesentlig mer byrdefull enn ved et normaltilfelle. Det kan da gis erstatning en eller to grupper høyere enn den medisinske invaliditeten tilsier.

§ 4. Vedtak og utbetaling

1. Det kan ikke gjøres vedtak om å innvilge menerstatning før 12 måneder etter skadetidspunktet, med mindre det er åpenbart at varig medisinsk invaliditet kan fastsettes på et tidligere tidspunkt, se § 2 nr. 1 i denne forskriften.

2. Virkningstidspunktet for utbetaling av menerstatning er skadetidspunktet jf folketrygdloven § 13-5. Virkningstidspunktet kan likevel ikke settes lenger tilbake enn tidspunktet som følger av folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd. Ved forverrelse som nevnt i § 3 nr. 2 andre ledd i denne forskriften settes virkningstidspunktet tidligst til første besøk hos lege der forverringen blir konstatert.

3. Dersom den yrkesskadde ønsker å få kapitalverdien av menerstatningen utbetalt som et engangsbeløp, se folketrygdloven § 13-17 fjerde ledd, fastsettes beløpet etter forskrift om kapitalverdier, se folketrygdloven § 25-15 andre ledd. Engangsbeløpet må omfatte hele menerstatningen som den skadde har rett til regnet fra virkningstidspunktet.

4. Dersom en yrkesskadd som har fått utbetalt menerstatning i løpende terminer senere ønsker å få utbetalt engangsbeløp, går utbetalte terminbeløp til fradrag i engangsbeløpet.

       Den som har fått menerstatning utbetalt som et engangsbeløp, kan ikke senere få endret utbetalingen til løpende terminer.

5. Det kan ikke innvilges menerstatning dersom den yrkesskadde dør før varig medisinsk invaliditet kan fastsettes, se § 2 nr. 1 i denne forskriften. Dør den yrkesskadde før et vedtak om menerstatning iverksettes, skal erstatningen bare omfatte terminer fram til og med dødsmåneden.

§ 5. Ikrafttredelse

       Forskriftens del I, II, og III1 trer i kraft 1. mai 1997.

 

Del II. Invaliditetstabell

       Tabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)

 

 

Medisinsk

 

 

invaliditet

 

 

i prosent

1

Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver

 

1.1

Ansikt, kjeve og svelg

 

 

Punktene 1.1.1 – 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det

 

 

som er mest dekkende ut fra situasjonen.

 

1.1.1

Tap av tunge – helt eller delvis

 

 

    a) Delvis, mindre enn 50 prosent

0-14

 

    b) Delvis, mer enn 50 prosent

15-44

 

    c) Totalt tap av tunge

45

1.1.2

Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen)

40

1.1.3

Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon

25-49

1.1.4

Tap av tygge- og svelgefunksjon,

 

 

sondeernæring nødvendig

50-70

 

Invaliditetsgraden avhenger av hvordan

 

 

sondeernæringen må utføres.

 

1.1.5

Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste

 

 

strukturelle forandringer i kjeveleddet

10-15

 

Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller

 

 

der den skadde bare kan ta inn føde i form av

 

 

flytende kost eller farsekost.

 

1.1.6

Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter

16-30

1.1.7

Kjeveleddsankylose, total

30-50

 

Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet.

 

1.1.8

Tanntap

0-20

 

Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang,

 

 

protesefunksjon og den skaddes alder.

 

 

Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling

 

 

av kjeven graderes på samme måte.

 

1.1.9

Xerostomi (tørrhet i munnhulen)

10

1.1.10

Totalt tap av strupehodet, med fistel i

 

 

luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni

50

1.1.11

Vansiret ansikt

 

 

Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til

 

 

graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering,

 

 

konturdefekter, arr eller transplantater adherente

 

 

til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig

 

 

og om det har lett for å danne seg sår.

 

 

    a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet

 

 

    plastikkirurgisk behandling

0-14

 

    b) Moderat vansiring

15-24

 

    c) Omfattende vansiring

25-34

 

    d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet)

35-50

1.1.12

Tap av øre

 

 

    a) Tap av ett ytre øre

15

 

    b) Tap av begge ytre ører

25

1.1.13

Total skalpering

15-35

 

Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden

 

 

og resultatet av plastikkirurgisk behandling.

 

1.2

Øyet/synet

 

 

Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor

 

 

foreligger samtidig, fastsettes det først en

 

 

invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et

 

 

skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige

 

 

skadefølgene (defektene).

 

 

Defekter i de sentrale og parasentrale delene av

 

 

synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn

 

 

defekter i de perifere delene. Defekter i de

 

 

nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn

 

 

tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene.

 

 

Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets

 

 

synsfelt gir lav grad.

 

1.2.1

Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)

 

 

ved begrenset synsstyrke

 

 

Syns-

6/6

6/12

6/18

6/24

6/36

6/60

2/60

0

tap

(1.0)

(0.5)

(0.33)

(0.25)

(0.17)

(0.10)

(0.03)

 

 

6/6

0

0

5

8

10

12

16

20

(1.0)

               

6/12

0

0

5

10

12

15

18

22

(0.5)

               

6/18

5

5

20

25

30

35

40

45

(0.33)

               

6/24

8

10

25

40

45

50

55

60

(0.25)

               

6/36

10

12

30

45

55

60

65

70

(0.17)

               

6/60

12

15

35

50

60

75

80

85

(0.10)

               

2/60

16

18

40

55

65

80

95

100

(0.03)

               

0

20

22

45

60

70

85

100

100

 

1.2.2

Totalt synstap

100

1.2.3

Synstap på ett øye

 

 

    a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt

20

 

    b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt

25

1.2.4

Total homonym hemianopsi – høyresidig

45

1.2.5

Total homonym hemianopsi – venstresidig

40

1.2.6

Partiell homonym hemianopsi

20-30

1.2.7

Ensidig større defekt nedad eller temporalt

5-10

1.2.8

Bitemporal hemianopsi

25-34

1.2.9

Diplopi

 

 

    a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av

 

 

    blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling

0-10

 

    b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig

 

 

    forstyrrende dobbeltbilder

15

 

    c) Permanent diplopi som er så forstyrrende

 

 

    at øyet må okkluderes permanent

20

1.2.10

Ptose

15

1.2.11

Tåreflod

0-10

1.2.12

Afaki

 

 

    a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse)

15

 

    b) Dobbeltsidig uten IOL

20

 

    c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre

10

 

    d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år

 

 

    eller yngre

15

 

    e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med

 

 

    IOL hos personer eldre enn 35

7

 

    f) Afaki på eneste seende øye

35

1.2.13

Kjemiske skader på hornhinnen (cornea)

 

 

med kosmetisk effekt

0-14

 

Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg.

 

 

Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen

 

 

med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt.

 

1.2.14

Ensidig sphincterlammelse

5-10

1.2.15

Akkomodasjonslammelse

 

 

Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er

 

 

bare aktuelt for personer under 35 år.

 

 

    a) Ensidig

10

 

    b) Dobbeltsidig

15

1.3

Øret/hørselen

 

1.3.1

Nervus stato-acusticus

 

 

    a) Total eller subtotal døvhet, medfødt eller

 

 

    ervervet så tidlig at talen er uforståelig i

 

 

    samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig

100

 

    b) Total døvhet, ervervet senere, med forståelig

 

 

    tale og godt ordforråd

65

 

    c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt

15

1.3.2

Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter

 

 

utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset

 

 

høreapparat når det kan bedre hørselen

 

 

    a) mindre enn 35 dB

0

 

    b) 35 – 39 dB

1-5

 

    c) 40 dB

10

 

    d) 45 dB

20

 

    e) 50 dB

30

 

    f) 55 dB

35

 

    g) 60 dB

40

 

    h) 65 dB

45

 

    i) 70 dB

50

 

    j) Inntil øret (ad aurem)

55

 

    k) Totalt, binauralt

65

 

Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller

 

 

distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent

 

 

invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet

 

 

(1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.

 

1.4

Andre hjernenervefunksjoner

 

1.4.1

Tap av lukte- og smakssans

 

 

    a) Luktesans

5

 

    b) Smakssans

5

 

    c) Både lukte- og smakssans

15

1.4.2

Skade av nervus trigeminus

 

 

Smerte ved denne tilstanden vurderes i

 

 

tillegg etter punkt 1.4.3.

 

 

    a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall

10

 

    b) Totalt unilateralt grenutfall

5

1.4.3

Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)

 

 

    a) Lette, viser seg i stress-situasjoner

5-14

 

    b) Betydelige

15-44

 

    c) Excessive, med stor smerteintensitet

45-70

1.4.4

Skade av nervus facialis

 

 

    a) Total paralyse – ensidig

15

 

    b) Bilateral paralyse

30

 

    c) Enkeltgrener

 

 

          Første enkeltgren

15

 

          Andre eller tredje gren

8

1.4.5

Skade av nervus accessorius

8

1.4.6

Skade av nervus hypoglossus

 

 

    Ensidig paralyse

15

1.4.7

Skade av nervus laryngeus recurrens

 

 

    a) Ensidig tap

8

 

    b) Dobbeltsidig paralyse

30

1.5

Svimmelhet og balanseforstyrrelser

 

1.5.1

Kronisk svimmelhet uten objektive funn

0-14

 

Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9

 

 

(demens mv) og heller ikke sammen med punktene

 

 

2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.

 

1.5.2

Svimmelhet og balanseforstyrrelser med

 

 

sikre objektive funn

15-30

 

Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve.

 

 

Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av

 

 

hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv)

 

 

og punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.

 

1.6

Afasi

 

 

Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer

 

 

til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.

 

 

Velg det alternativet som gir best resultat

 

 

for pasienten.

 

 

Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på

 

 

inntil 20 prosent invaliditet.

 

 

Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap

 

 

kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.

 

 

Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.

 

 

For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise

 

 

fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1.

 

 

Punktene 1.6.1 – 1.6.4 kan ikke brukes sammen

 

 

med punkt 1.9 (demens mv).

 

1.6.1

Lette vanskeligheter med å forstå og//eller

 

 

produsere språk og skrift

20-34

1.6.2

Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller

 

 

produsere språk og skrift

35-54

1.6.3

Afasi med forståelse av språksymboler, men

 

 

pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift

 

 

(ekspressiv afasi og agrafi)

55-64

1.6.4

Afasi med manglende forståelse av språksymboler

 

 

og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi

 

 

og agrafi), inadekvat språk

65-84

1.6.5

Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv

85-100

1.7

Epilepsi

 

 

Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art

 

 

og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon

 

 

og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det

 

 

gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.

 

1.7.1

Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll

5-14

1.7.2

Sjeldne og mindre anfall

15-29

1.7.3

Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura

30-49

1.7.4

Hyppige, alvorlige anfall uten aura

50-69

1.7.5

Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske

 

 

anfall eller komplekse partielle anfall) på

 

 

tross av optimal terapi, med behov for regelmessig

 

 

og daglig tilsyn eller pleie

70-90

1.8

Hemiparese

 

 

Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer

 

 

til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.

 

 

Velg det alternativet som gir best

 

 

resultat for pasienten.

 

 

Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap

 

 

kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.

 

 

Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på

 

 

inntil 20 prosent invaliditet.

 

 

Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.

 

 

For ikke-dominant hemisfære gis det samme

 

 

prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1.

 

1.8.1

Lett hemiparese/ataksi

20-29

1.8.2

Moderat hemiparese/ataksi

30-59

1.8.3

Uttalt hemiparese/ataksi

60-89

1.8.4

Hemiparalyse

100

1.9

Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk

 

 

hjerneskade (encephalopathi)

 

 

Punktene 1.9.1 – 1.9.7 markerer en progresjon i

 

 

alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan

 

 

ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt

 

 

trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende

 

 

impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting,

 

 

vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten

 

 

påvisbare objektive nevrologiske utfall).

 

 

Disse punktene skal ikke brukes sammen med

 

 

punkt 1.5 (kronisk svimmelhet).

 

1.9.1

Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelses-

 

 

problemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet,

 

 

emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom

0-14

 

Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved

 

 

nevropsykologisk undersøkelse som indikerer

 

 

hjerneorganisk skade.

 

 

Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen

 

 

med punkt 2.1 (nakkeskader).

 

1.9.2

Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat

 

 

redusert funksjon i dagliglivet

15-29

 

Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved

 

 

nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante

 

 

for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante

 

 

nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk

 

 

undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.

 

1.9.3

Mer uttalte subjektive symptomer enn i

 

 

punktene 1.9.1 og 1.9.2

30-44

 

Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved

 

 

nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante

 

 

for hjerneorganisk skade.

 

1.9.4

Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å

 

 

kunne fungere i dagliglivet

45-59

 

Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og

 

 

mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse

 

 

som er signifikante for hjerneorganisk skade.

 

1.9.5

Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten

 

 

av ressursene går med til daglige gjøremål

60-74

 

Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn

 

 

som er signifikante for hjerneorganisk skade.

 

 

Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål.

 

1.9.6

Betydelig demens med behov for regelmessig og

 

 

daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming

75-84

1.9.7

Meget alvorlig demens med behov for konstant

 

 

skjerming

85-100

1.10

Psykiske lidelser

 

 

Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige

 

 

punktene i tabellen med mindre det foreligger

 

 

selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende

 

 

diagnosekriterier/diagnoseverktøy.

 

1.10.1

Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)

 

 

Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad

 

 

lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av

 

 

daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon,

 

 

konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt

 

 

svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo

 

 

eller evne til å mestre nye situasjoner og krav.

 

 

Tilstanden må være verifisert av psykiater/

 

 

spesialist i klinisk psykologi.

 

 

     a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet

 

 

    og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig

 

 

    tap av personlig eller sosial utfoldelse

0-14

 

    b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av

 

 

    sviktende funksjon, slik at dagliglivet

 

 

    hemmes vesentlig

15-34

 

    c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende

 

 

    regresjon, psykogene smerter eller

 

 

    vegetative symptomer

35-54

1.10.2

Kroniske eller hyppig residiverende psykoser

 

 

    a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-,

 

 

    orienterings- eller vurderingsevnen med små

 

 

    utslag for daglige gjøremål

0-14

 

    Denne gruppen brukes også for pasienter som

 

 

    over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.

 

 

    b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-,

 

 

    orienterings- eller vurderingsevnen

 

 

    uten store atferdsavvik

15-34

 

    Denne gruppen brukes også for pasienter

 

 

    som trenger fast medikasjon.

 

 

    c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,

 

 

    orienterings- eller vurderingsevnen med så store

 

 

    atferdsavvik at det medfører ulemper for

 

 

    pasienten selv så vel som for omgivelsene

35-54

 

    d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,

 

 

    orienterings- eller vurderingsevnen med så store

 

 

    atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig

 

 

    opphold i institusjon

55-84

 

    e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,

 

 

    orienterings- eller vurderingsevnen med så store

 

 

    atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold

 

 

    i institusjon med skjermingstiltak

85-100

2

Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)

 

 

Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller

 

 

underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller

 

 

rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor,

 

 

jf punktene 3.9.7 og 4.10.2.

 

 

Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de

 

 

lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg

 

 

må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2

 

 

(cervical tverrsnittslesjon). De kan således

 

 

gi tilsvarende høy invaliditet.

 

2.1

Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet

 

 

nakkedistorsjonsskader

 

 

Punktene 2.1.1 – 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet.

 

 

De psykiske og autonome plagene som kan ledsage

 

 

tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget

 

 

konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt

 

 

trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet,

 

 

svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser

 

 

uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).

 

 

I den utstrekning det er sammenfallende symptomer

 

 

som beskrives, må punktene 2.1.1 – 2.1.3 brukes som

 

 

alternativer og ikke sammen med:

 

 

    - punkt 1.5.1

 

 

    - punkt 1.9.1

 

2.1.1

Lett nedsatt funksjon og lette smerter

 

 

i halsryggsøylen

0-9

 

Herunder lette følger av nakkedistorsjon.

 

2.1.2

Moderat nedsatt funksjon, med middels

 

 

sterke smerter og nedsatt bevegelighet

 

 

i halsryggsøylen

10-19

2.1.3

Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen

 

 

med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet

 

 

og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert

 

 

skjelettforandring

20-30

 

Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader

 

 

uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring,

 

 

men hvor det foreligger svært sterke smerter.

 

 

I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i

 

 

dagliglivet)-skala, smerteskala og ev.

 

 

arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden

 

 

av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte.

 

2.1.4

Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele

 

 

halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro

12

2.1.5

Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele

 

 

halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro

20

2.2

Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)

 

 

Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt,

 

 

vurderes dette i tillegg etter punkt 6.

 

2.2.1

Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette

 

 

til middels sterke smerter i brystryggsøylen

0-14

2.2.2

Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen

 

 

med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet

 

 

og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert

 

 

skjelettforandring

15-20

2.2.3

Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen

 

 

med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte-

 

 

eller lungefunksjon, og uten smerter i ro

10

2.3

Korsryggen (Lumbalcolumna)

 

2.3.1

Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen

0-9

2.3.2

Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med

 

 

middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet

10-19

2.3.3

Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med

 

 

sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet

 

 

og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert

 

 

skjelettforandring

20-30

2.3.4

Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen

 

 

med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro

20

2.4

Hele ryggsøylen (Columna totalis)

 

 

Dette punktet skal ikke anvendes sammen

 

 

med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3.

 

2.4.1

Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med

 

 

sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd

 

 

og andre alvorlige skader

30-40

2.4.2

Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna

 

 

med dårlig stilling

30

2.4.3

Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna

 

 

med dårlig stilling (som ved fullt utviklet

 

 

Bekterev eller svær scoliose)

65

2.5

Skade/sykdom i ryggmargen

 

 

Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle

 

 

tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert

 

 

invaliditet (tilsvarende restfunksjonen).

 

2.5.1

Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere)

 

 

med totalt tap av all nevrologisk funksjon

 

 

nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi)

over 100

 

Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt

 

 

bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator.

 

2.5.2

Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med

 

 

totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor

 

 

tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi)

90

2.5.3

Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap

 

 

av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået

70-90

2.5.4

Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal

 

 

behandling) som følge av nevrologisk skade

 

 

eller sykdom

25-34

2.5.5

Totalt tap av kontroll av urinblæren alene

 

 

som følge av nevrologisk skade eller sykdom

40

2.5.6

Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm

 

 

som følge av nevrologisk skade eller sykdom

60

2.5.7

Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm

 

 

samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av

 

 

nevrologisk skade eller sykdom

70

2.5.8

Totalt tap av seksualfunksjon som følge av

 

 

organisk nevrologisk skade eller sykdom

35

 

Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9.

 

 

Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap

 

 

av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15

 

 

prosent invaliditet ved etablert refleksstyring.

 

 

Disse punktene skal brukes som alternativ

 

 

til punkt 7.5 om urininkontinens av

 

 

annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.

 

3

Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene

 

 

Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer

 

 

fra det autonome nervesystemet som

 

 

funksjonsbortfallet vanligvis medfører er

 

 

tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor.

 

 

Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig,

 

 

ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser,

 

 

arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan

 

 

verdiene ut fra en funksjonell vurdering av

 

 

tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4),

 

 

likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.

 

3.1

Unilateral amputasjon

 

 

Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade

 

 

på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:

 

 

 

Invaliditet for beste arm/hånd:

Fradrag for motsatt arm/hånd:

 

Under 11 prosent

ingen reduksjon

11 – 20 prosent

1 prosentpoeng

21 – 30 prosent

2 prosentpoeng

31 – 40 prosent

3 prosentpoeng

41 – 50 prosent

4 prosentpoeng

51 – 60 prosent

5 prosentpoeng

over 60 prosent

6 prosentpoeng

 

3.1.1

Amputasjon av eller på en finger

 

 

Tommel

 

 

    1) Halve ytre falang (med tap av negl)

8

 

    2) Ytre falang

12

 

    2a) Halve grunnfalang og ytre falang

15

 

    3) Begge falanger

20

 

    4) Begge falanger og metacarp

25

 

Pekefinger

 

 

    5) Halve ytre falang (med tap av negl)

3

 

    6) Ytre falang

3

 

    7) Ytre to falanger

8

 

    8) Hele fingeren med eller uten metacarp

10

 

Langfinger

 

 

    9) Ytre falang

2

 

    10) Ytre to falanger

6

 

    11) Hele fingeren med eller uten metacarp

10

 

Ringfinger

 

 

    12) Ytre falang

2

 

    13) Ytre to falanger

4

 

    14) Hele fingeren med eller uten metacarp

7

 

Lillefinger

 

 

    15) Ytre falang

2

 

    16) Ytre to falanger

4

 

    17) Hele fingeren med eller uten metacarp

7

3.1.2

Flerfingeramputasjoner

 

 

Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger-

 

 

amputasjoner er fastsatt i del III.

 

3.1.3

Metacarpal hånd med gjenværende tommel

35

3.1.4

Proksimal metacarpal hånd

40

3.1.5

Håndledd

45

3.1.6

Distal underarm med god pro- og supinasjon

45

3.1.7

Proksimal underarm med god albuebevegelighet

50

3.1.8

Eksartikulasjon i albue, eller underarms-

 

 

amputasjon uten albuebevegelighet

55

3.1.9

Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus

55

3.1.10

Eksartikulasjon i skulder, eller overarms-

 

 

amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap

 

 

av over halve humerus)

60

3.2

Bilaterale amputasjoner

 

 

Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene

 

 

anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal

 

 

da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.

 

3.2.1

Amputasjon begge håndledd

75

3.2.2

Eksartikulasjon begge skulderledd

85

3.3

Fingerskader

 

 

Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,

 

 

øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige

 

 

med inntil 6 prosentpoeng.

 

 

Det gis tillegg for sensibilitetstap som

 

 

beskrevet i punkt 3.8.

 

3.3.1

Tommelen

 

 

    a) CMC ankylose/artrodese i god stilling

8

 

    b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling

 

 

    (ad + flex)

20

 

    c) MCP ankylose/artrodese i god stilling

 

 

    (0-15 grader)

1

 

    d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling

5

 

    e) CMC og MCP ankylose i god stilling

10

 

    f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader)

4

 

    g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling

8

 

    h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling

10

 

    i) Instabilitet i MCP ledd

3

3.3.2

2. – 5. finger

 

 

    a) Ankylose i DIP ledd i god stilling

1

 

    b) Ankylose i PIP ledd i god stilling

2

 

    c) Ankylose i MCP ledd i 2. – 4. finger i god stilling

5

 

    d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling

3

3.3.3

Pekefinger – ankylose i to ledd

7

3.3.4

Langfinger – ankylose i to ledd

7

3.3.5

Pekefinger – ankylose i tre ledd

10

3.3.6

Langfinger – ankylose i tre ledd

10

3.3.7

Ringfinger – ankylose i to ledd

5

3.3.8

Ringfinger – ankylose i tre ledd

5

3.3.9

Lillefinger – ankylose i to ledd

3

3.3.10

Lillefinger – ankylose i tre ledd

3

3.4

Skade på håndledd

 

3.4.1

Bevegelsesutslag redusert til 60 grader

 

 

inklusive optimal stilling

3

3.4.2

Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon

30

3.4.3

Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon

 

 

og normal underarmsrotasjon

15

3.4.4

Skade på radioulnarledd

5

3.5

Skade på albueledd

 

3.5.1

Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon

25

3.5.2

Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon

30

3.5.3

Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling

 

 

(10-20 grader pronasjon)

15

3.5.4

Ankylose/artrodese i god stilling

15

3.5.5

Ankylose/artrodese i dårlig stilling

20

3.5.6

Ankylose/artrodese i strak stilling

30

3.6

Skade på skulderledd

 

3.6.1

Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet

5

3.6.2

Instabilitet/residiverende luksasjoner

 

 

(etter operasjon)

5-12

3.6.3

Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-

 

 

thoracal bevegelse

30

3.6.4

Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-

 

 

thoracal bevegelse

12

3.7

Følgetilstander ved glandeltoalette

 

 

(Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)

 

 

    a) Funksjonstap i armen

5-14

 

    b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis

15-24

3.8

Nerveskader på fingre

 

 

Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,

 

 

øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige

 

 

med inntil 6 prosentpoeng.

 

 

På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall

 

 

på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til

 

 

amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer

 

 

økt kuldefølsomhet.

 

 

Medisinsk invaliditet i prosent uten/med

 

 

beskyttelsessensibilitet:

 

 

 

    

 

Uten

Med

a)

Tommel

   

 

    begge sider

12

8

 

    radialt

5

2

 

    ulnart

8

3

b)

Pekefinger

   

 

    begge sider

6

4

 

    radialt

5

3

 

    ulnart

1

0

c)

Langfinger

   

 

    begge sider

3

2

 

    radialt

2

0

 

    ulnart

1

0

d)

Ringfinger

   

 

    begge sider

2

2

 

    radialt

0

0

 

    ulnart

1

0

e)

Lillefinger

   

 

    begge sider

3

2

 

    radialt

1

0

 

    ulnart

2

1

 

3.9

Nervefunksjonstap i armen

 

 

Det som står i innledningen til punkt 3.1 om

 

 

fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.

 

3.9.1

Skade på nervus thoracicus longus – total lammelse

8

3.9.2

Skade på nervus axillaris – total lammelse

8

3.9.3

Skade på nervus radialis

 

 

    a) Sensibilitetsutfall alene

2

 

    b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon

14

 

    c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon

20

 

    d) Total lammelse

20

3.9.4

Skade på nervus ulnaris

 

 

    a) Sensorisk utfall alene

3

 

    b) Motorisk utfall alene

12

 

    c) Motorisk utfall i hånden med

 

 

    beskyttelsessensibilitet

15

 

    d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene

18

 

    e) Total lammelse (høy skade) med motorisk

 

 

    og sensorisk utfall

25

3.9.5

Skade på nervus medianus

 

 

    a) Lav skade, bare utfall av opposisjon

5

 

    b) Lav skade med opposisjon og med

 

 

    beskyttelsessensibilitet

15

 

    c) Lav skade med opposisjon og uten

 

 

    beskyttelsessensibilitet

17

 

    d) Lav skade uten opposisjon, men med

 

 

    beskyttelsessensibilitet

17

 

    e) Lav skade uten opposisjon og uten

 

 

    beskyttelsessensibilitet

23

 

    f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet

25

 

    g) Total lammelse (høy skade) uten

 

 

    beskyttelsessensibilitet

30

3.9.6

Skade på flere nerver samtidig

 

 

    a) Lav medianus og ulnaris med

 

 

    beskyttelsessensibilitet

30

 

    b) Lav medianus og ulnaris uten

 

 

    beskyttelsessensibilitet

32

 

    c) Høy medianus og ulnaris med

 

 

    beskyttelsessensibilitet

40

 

    d) Høy medianus og ulnaris uten

 

 

    beskyttelsessensibilitet

45

 

    e) Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus

55

 

    f) Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm

60

3.9.7

Skade på nerverot eller plexus

 

 

Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter

 

 

vedkommende nerverot eller plexusgrens

 

 

kliniske betydning, graden av sensibilitets-

 

 

og motoriske utfall samt graden av smerter.

 

 

    a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)

 

 

    og/eller lette motoriske utfall uten særlig

 

 

    funksjonell betydning

3-14

 

    b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske

 

 

    utfall, men med klar funksjonell betydning

 

 

    i hånd eller arm

15-24

 

    c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske

 

 

    utfall, men med klar funksjonell betydning

 

 

    i hånd og arm

25-34

 

    d) Skade på flere plexusgrener/røtter med

 

 

    sensoriske symptomer, markerte motoriske

 

 

    utfall i arm og moderate motoriske utfall

 

 

    i hånd, eller moderate motoriske utfall

 

 

    i arm og markerte motoriske utfall i hånd

35-44

 

    e) Skade på flere plexusnerver/røtter, med

 

 

    sensoriske symptomer og markerte motoriske

 

 

    utfall i arm og hånd

45-59

 

    f) Total skade på plexus brachialis

 

 

    med ubrukelig arm

60

3.10

Causalgier

 

 

Dette punktet skal brukes som alternativ til de

 

 

øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske

 

 

kriteriene for klassisk betydelig causalgia

 

 

major foreligger.

 

 

Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende

 

 

smerter med stor intensitet og av slikt omfang

 

 

at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner

50-70

 

Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør

 

 

hjelp til påkledning og personlig hygiene.

 

4.

Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene

 

 

Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra

 

 

det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet

 

 

vanligvis medfører er tatt i betraktning i

 

 

invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs-

 

 

komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær

 

 

smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer

 

 

og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en

 

 

funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp

 

 

med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med

 

 

mer enn 10 prosentpoeng.

 

4.1

Amputasjon av tå/tær

 

4.1.1

Stortåamputasjon

8

4.1.2

Tap av stortåens endefalang

4

4.1.3

Tap av andre tå

2

4.1.4

Tap av tredje tå

1

4.1.5

Tap av fjerde tå

1

4.1.6

Tap av lilletå

0

4.1.7

Tap av samtlige tær

12

4.2

Amputasjon fot

 

4.2.1

Fotamputasjon i nivå med ankelleddet

20

4.2.2

Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten)

15

4.2.3

Metarsal amputasjon

10

4.2.4

Tap av stortåstråle

8

4.3

Amputasjon kne/legg

 

4.3.1

Eksartikulasjon i kne

35

4.3.2

Leggamputasjon

 

 

    a) God protesefunksjon

15-24

 

    b) Dårlig protesefunksjon

25-34

4.4

Amputasjon av lår/hofte

 

4.4.1

Hemipelvektomi (halve bekkenet)

45

4.4.2

Hofteleddseksartikulasjon

45

4.4.3

Femur, under 3'' fra tuber

40

4.4.4

Femuramputasjon

 

 

    a) God protesefunksjon

35-44

 

    b) Dårlig protesefunksjon

45-54

4.5

Bilaterale amputasjoner

 

4.5.1

Eksartikulasjon begge hofteledd

80

4.5.2

Amputasjon begge legger – god protesefunksjon

40

4.6

Skade på ankelledd

 

4.6.1

Ankelleddsartrodese/ankylose

10

4.6.2

Trippel/subtalar artrodese/ankylose

5

4.6.3

Pantalar artrodese

15

4.6.4

Artrose som utvikles som skadefølge eller

 

 

pga dårlig protese

5-10

4.7

Skade på kneledd

 

4.7.1

Kneleddsartrodese/ankylose

20

4.7.2

Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge

 

 

eller pga dårlig protese

5-10

4.7.3

Kneleddsprotese

 

 

    a) Velfungerende, bare med minimale besvær

15

 

    b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i

 

 

    form av noe smerter, lett instabilitet og

 

 

    redusert styrke og bevegelighet

25

 

    c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i

 

 

    form av sterke smerter instabilitet

 

 

    og nedsatt styrke og bevegelighet

35

4.7.4

Tap av fremre korsbånd

5

4.7.5

Generell, ortosekrevende og symptomgivende

 

 

instabilitet

15

4.7.6

Tap av patella

7

4.8

Skade på hofteledd

 

4.8.1

Hofteleddsartrodese/ankylose

25

4.8.2

Hofteprotese

 

 

    a) Velfungerende, med minimale besvær

15

 

    b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og

 

 

    lette smerter, lett instabilitet og

 

 

    redusert styrke og bevegelighet

25

 

    c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og

 

 

    middels til sterke smerter instabilitet

 

 

    og nedsatt styrke og bevegelighet

35

4.8.3

Leddreseksjon (Girdlstone)

45

4.9

Andre skader i underekstremitetene

 

4.9.1

Hallux rigidus (stiv stortå)

3

4.9.2

Ortosekrevende benforkortning

 

 

    a) Forkortning under 2 cm

0

 

    b) Forkortning 2-5 cm

3

 

    c) Forkortning over 5 cm

10

4.9.3

Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter

 

 

brudd i ekstremiteten

 

 

    a) Med funksjonell betydning

10

 

    b) Med avgjørende funksjonell betydning

20

4.10

Nervefunksjonstap i bena

 

4.10.1

Skade på enkeltnerver

 

 

    a) Skade på nervus obturator – total lammelse

6

 

    b) Skade på nervus peroneus – total lammelse

10

 

    c) Skade på nervus femoralis – total lammelse

15

 

    d) Skade på nervus ischiadicus – total lammelse

25

4.10.2

Skade på nerverot eller plexus

 

 

Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall

 

 

etter vedkommende nerverot eller plexusgrens

 

 

kliniske betydning, graden av sensibilitets-

 

 

og motoriske utfall samt graden av smerter.

 

 

    a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)

 

 

    og/eller lette motoriske utfall i ben

 

 

    og/eller fot uten særlig funksjonell betydning

3-14

 

    b) Sensoriske symptomer, moderate til

 

 

    markerte motoriske utfall i fot med klar

 

 

    funksjonell betydning og moderate motoriske

 

 

    utfall i ben

15-24

 

    c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske

 

 

    utfall i ben med klar funksjonell betydning

 

 

    og moderate motoriske utfall i fot

25-34

 

    d) Skade på flere røtter eller plexusgrener

 

 

    med sensoriske symptomer og markerte

 

 

    motoriske utfall i ben/fot

35-49

 

    e) Total skade på plexus lumbosacralis

 

 

    med ubrukelig ben

50

4.11

Causalgier

 

 

Dette punktet skal brukes som alternativ til de

 

 

øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske

 

 

kriteriene for klassisk betydelig causalgia

 

 

major foreligger.

 

 

Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter

 

 

med stor intensitet og av slikt omfang at de

 

 

har sterk betydning for dagliglivets funksjoner

50-70

 

Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør

 

 

hjelp til påkledning og personlig hygiene.

 

5

Skade/sykdom som gjelder huden

 

5.1

Hudskader og hudsykdommer

 

 

Invaliditeten graderes etter funksjonstap –

 

 

ikke etter diagnose.

 

5.1.1

Hudskade som leges uten men av betydning

0-14

 

Ingen begrensning i livsutfoldelse utover

 

 

eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved

 

 

allergi for sjeldent brukte kjemikalier.

 

5.1.2

Tilbakevendende hudskade

15-24

 

Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes

 

 

av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets

 

 

aktiviteter.

 

5.1.3

Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning

 

 

av dagliglivets aktiviteter

25-34

5.1.4

Kronisk hudskade som rammer utbredte

 

 

deler av kroppen

35-54

 

Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av

 

 

dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler

 

 

av kroppen menes mer enn 30 prosent av

 

 

kroppsoverflaten.

 

5.1.5

Arr

 

 

Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt

 

 

se punkt 1.1.11.

 

 

Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir

 

 

smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden

 

 

komme i tillegg.

 

 

    a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter

 

 

    med alminnelig gode resultater etter

 

 

    ev. hudtransplantasjoner

0

 

    b) Moderat utbredte arr med litt

 

 

    skjemmende utseende

0-14

 

    c) Omfattende og iøyenfallende arr samt

 

 

    store transplantater med betydelige forandringer

15-24

 

    d) Særdeles omfattende og deformerende arr på

 

 

    kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som

 

 

    omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten

 

 

    og med betydelige avvik fra normal hud

 

 

    i farge og konsistens

25-30

6

Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger

 

6.1

Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon

 

 

Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen

 

 

(New York Heart Association). Den baserer seg

 

 

også på objektivt registrerbare tegn og resultater

 

 

i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser

 

 

som spirometri, og måling av gassdiffusjon og

 

 

hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve.

 

6.1.1

Det foreligger organisk sykdom, men uten

 

 

innskrenkning i fysisk aktivitet

0-14

 

Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller

 

 

gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen

 

 

ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved

 

 

arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være

 

 

normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning

 

 

(100 +/- 20 prosent).

 

6.1.2

Det foreligger organisk sykdom som medfører

 

 

innskrenkning i fysisk aktivitet

15-39

 

Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe

 

 

eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks.

 

 

middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat

 

 

vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved

 

 

arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre

 

 

enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt

 

 

(65 +/- 15 prosent).

 

6.1.3

Det foreligger organisk sykdom som medfører

 

 

betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet,

 

 

men ingen besvær i ro

40-64

 

Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe

 

 

eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid

 

 

og gange på flat vei. Pasienten har problemer med

 

 

å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve

 

 

vil pasienten i høyden klare 50 prosent av

 

 

det som er forventet.

 

6.1.4

Det foreligger organisk sykdom med besvær

 

 

i hvile eller ved de aller minste anstrengelser,

 

 

f.eks. ved tale og av- og påkledning

65-100

 

Pasienten er ute av stand til å utføre daglige

 

 

gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.

 

6.2

Helt eller delvis fjernet lunge

 

6.2.1

Lungelapp

15-24

6.2.2

Større deler av lungen

25-34

6.2.3

Total plastikk eller pulmektomi,

 

 

den andre lungen er frisk

35

7

Skade/sykdom på bukorganer

 

7.1

Mage/tarm

 

7.1.1

Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt

 

 

uten operasjon

 

 

    a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon

0-14

 

    b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt,

 

 

    eller inoperabelt

15-24

7.1.2

Plager etter reseksjon av magesekken

15-50

7.1.3

Utlagt tarm

15-34

7.2

Milt

 

7.2.1

Tap av milt – under 16 år

5

 

Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan

 

 

ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår

 

 

som en kronisk følgetilstand.

 

7.3

Nyrer

 

7.3.1

Skade av nyrer

 

 

    a) Skade av en eller begge nyrene med sykelig

 

 

    utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi)

10-50

 

    Vurderes i forhold til komplikasjonene.

 

 

    b) Tap av en nyre, den andre er frisk

15

 

    c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre

 

 

    er nedsatt eller den andre er et transplantat

25-74

 

    d) Tap av begge nyrene, m/dialyse

75-90

 

    e) Ureterskade medførende urinveisavledning

25-35

 

    Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes

 

 

    i de mest kompliserte tilfellene.

 

 

    Om pasienten bare har en nyre og ureter blir

 

 

    skadd, skal vurderingen skje i forhold til

 

 

    punktene a – d, avhengig av tilstanden.

 

7.3.2

Vellykket nyretransplantasjon

30-40

7.4

Kjønnsorganer

 

7.4.1

Urethra-skade

 

 

Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for

 

 

kateterisering. Skade som gir komplikasjoner

 

 

som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme

 

 

invaliditet som angitt der. Se også punkt

 

 

7.3.1 om skade av ureter/nyre.

 

 

    a) Lette forsnevringer, lar seg behandle

 

 

    med intern urethrotomi, selvblokking, etc

5-14

 

    b) Alvorligere forsnevringer (krever

 

 

    rekonstruktive inngrep)

15-30

 

    Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.

 

 

    c) Som forrige, medførende urindeviasjon

15-35

 

    Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes

 

 

    i de mest kompliserte tilfellene.

 

 

    Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5

 

 

    for tilstander med tap av sphincter-kontroll.

 

7.4.2

Hel eller delvis amputasjon/fjerning

 

 

av ytre kjønnsorganer

20-50

 

Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang,

 

 

gjenværende funksjon og den skaddes alder.

 

 

Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3.

 

7.4.3

   

7.4.3.

Tap av testes/ovarier

 

 

a) Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal

5%

 

b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt

20-44%

 

Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder.

 

7.4.4

Samtidig skade/tap av testes/ovarier og

 

 

kjønnsdeler for øvrig

45-55

 

Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i

 

 

de mest kompliserte tilfellene.

 

7.4.5

Annet

 

 

    a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer

 

 

    som medfører erektil dysfunksjon

10-30

 

    Tilstanden vurderes i forhold til graden

 

 

    av funksjonsnedsettelse og alder.

 

 

    b) Fistel, vesicovaginale eller

 

 

    urethrovaginale (kronisk)

30-50

 

    c) Fistel, vesicointestinale, kronisk

30-40

 

    d) Fistel, rectovaginale

25-50

7.5

Urininkontinens

 

 

Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene

 

 

2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av

 

 

ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte

 

 

som i gruppene a, b og c under.

 

 

    a) Lett

10

 

    b) Moderat

15-20

 

    c) Uttalt/komplett

40

7.6

Urinretensjon

 

 

    a) Medførende bruk av intermittent kateterisering

10-30

 

    b) Medførende bruk av permanent kateter

30

 

    c) Medførende urindeviasjon

25-40

8

Andre skader og sykdommer

 

8.1

Polynevropathier

 

 

I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter

 

 

i dagliglivet)-skala og standardiserte

 

 

arbeidsfysiologiske tester for å fastsette

 

 

graden av funksjonstap.

 

8.1.1

Sensorisk polynevropathi

 

 

    a) Lette symptomer

0-14

 

    b) Moderate symptomer i bena, lette i armene

15-24

 

    c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange),

 

 

    moderat i armene

25-34

 

    d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk

 

 

    gange og markert svekket håndtering av objekter)

35-44

 

    e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier

45-54

8.1.2

Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi

 

 

    a) Lette symptomer (ingen påvirkning

 

 

    av gangfunksjonen)

0-14

 

    b) Moderate symptomer i bena, (påvirket

 

 

    gangfunksjon, ev. bruk av drop foot

 

 

    skinne), lette i armene (ingen/liten

 

 

    svekket funksjon i hendene)

15-24

 

    c) Uttalt i bena, moderat i armene

 

 

    (moderat funksjonssvikt i hendene)

25-44

 

    d) Generelt uttalt

45-54

 

    e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon

 

 

    eller smertefulle parestesier

55-64

 

    f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon

 

 

    og smertefulle parestesier

65-74

 

    g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier

 

 

    og så stor bevegelseshemming at det er

 

 

    nødvendig med pleie

75-84

8.1.3

Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender

 

 

Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.

 

 

Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser

 

 

skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen

 

 

av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).

 

 

 

a)

Stadium 0

 

0

 

Vaskulære symptomer

Nevrosensoriske symptomer

 

 

Ingen fargeforandringer

Ingen symptomer

 

b)

Stadium I

 

0-14

 

Vaskulære symptomer

Nevrosensoriske symptomer

 

 

Enkelte hvite fingertupper

Intermitterende eller vedvarende

 

 

Kortvarige episoder

nummenhet med eller

 

 

 

uten parestesier

 

c)

Stadium II

 

15-19

 

Vaskulære symptomer

Nevrosensoriske symptomer

 

 

Kortvarige episoder som

Som ved stadium I, men

 

 

affiserer ytter- og

med nedsatt følelse

 

 

midtfalangen til en eller

   

 

flere fingre

   

d)

Stadium III

 

20-29

 

Vaskulære symptomer

Nevrosensoriske symptomer

 

 

Hyppige episoder som

Som ved stadium II, men

 

 

omfatter alle falanger av

med nedsatt berørings-

 

 

de fleste fingrene

sensibilitet og

 

 

 

fingerferdighet

 

e)

Stadium IV

 

30-40

 

Vaskulære symptomer

Nevrosensoriske symptomer

 

 

Som ved stadium III, men

Som ved stadium III

 

 

med trofiske hudforandringer

   

 

på fingertuppene

   

 

8.2

Tap av bryst (mamma) hos kvinner

 

 

    a) Tap av ett mamma med pene arr

5-15

 

    b) Tap av begge mammae med pene arr

25

 

    c) Tap av ett mamma med keloidholdige,

 

 

    bengrodde arr

16-25

 

    d) Tap av begge mammae med keloidholdige,

 

 

    bengrodde arr

25-44

 

Avhengig av utseendet (f.eks. « skjevhet ») kan

 

 

det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis

 

 

en påplussing på 0-10 prosent invaliditet.

 

 

For yngre kvinner kan det gis et tillegg på

 

 

20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i

 

 

forbindelse med ev. amming.

 

 

Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan

 

 

det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander

 

 

som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.

 

 

0

Endret ved forskrifter 6 feb 2002 nr. 132, 27 aug 2003 nr. 1082, 24 nov 2006 nr. 1300.

 

Del III. Invaliditetstabell ved flerfingerskader (multiple fingerskader)

       Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.

       I tabellen nedenfor betyr:

1 = tap av hele tommelfingeren uten tap av mellomhåndsbenet

2 = tap av hele pekefingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet

3 = tap av hele langfingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet

4 = tap av hele ringfingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet

5 = tap av hele lillefingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet

ym = tap av ytter- og mellomfalang

y = tap av ytterfalang

Tap av/på en finger, se del II punkt 3.1.

Nr.

Type skade

Invaliditet i prosent

 

1-17

 

y

10

Amputasjoner på to fingre

Nr.

Type skade

Invaliditet i prosent

 

18

1 +

2

26

 

 

ym

24

 

 

y

23

19

1y +

2

16

 

 

ym

15

 

 

y

13

20

1 +

3

28

 

 

ym

25

 

 

y

24

21

1y +

3

15

 

 

ym

13

 

 

y

12

22

1 +

4

26

 

 

ym

23

 

 

y

22

23

1y +

4

14

 

 

ym

12

 

 

y

11

24

1 +

5

23

 

 

ym

22

 

 

y

21

25

1y +

5

12

 

 

ym

12

 

 

y

11

26

2 +

3

16

 

 

ym

13

 

 

y

11

27

2ym +

3

14

 

 

ym

12

 

 

y

10

28

2y +

3

12

 

 

ym

10

 

 

y

8

29

2 +

4

15

 

 

ym

11

 

 

y

9

30

2ym +

4

12

 

 

ym

9

 

 

y

8

31

2y +

4

9

 

 

ym

6

 

 

y

5

32

2 +

5

15

 

 

ym

13

 

 

y

12

33

2ym +

5

13

 

 

ym

12

 

 

y

11

34

2y +

5

9

 

 

ym

8

 

 

y

7

35

3 +

4

14

 

 

ym

12

 

 

y

10

36

3ym +

4

10

 

 

ym

7

 

 

y

6

37

3y +

4

8

 

 

ym

6

 

 

y

5

38

3 +

5

16

 

 

ym

14

 

 

y

11

39

3ym +

5

10

 

 

ym

9

 

 

y

7

40

3y +

5

8

 

 

ym

7

 

 

y

6

41

4 +

5

12

 

 

ym

11

 

 

y

10

42

4ym +

5

8

 

 

ym

7

 

 

y

6

43

4y +

5

7

 

 

ym

6

 

 

y

5

Amputasjoner på tre fingre

Nr.

Type skade

Invaliditet i prosent

 

44

1 + 2 +

3

35

 

 

ym

33

 

 

y

31

45

1 + 2ym +

3

33

 

 

ym

30

 

 

y

28

46

1 + 2y +

3

32

 

 

ym

28

 

 

y

25

47

1y + 2 +

3

24

 

 

ym

21

 

 

y

20

48

1y + 2ym +

3

24

 

 

ym

20

 

 

y

19

49

1y + 2y +

3

21

 

 

ym

18

 

 

y

16

50

1 + 2 +

4

34

 

 

ym

31

 

 

y

30

51

1 + 2ym +

4

33

 

 

ym

28

 

 

y

26

52

1 + 2y +

4

29

 

 

ym

26

 

 

y

26

53

1y + 2 +

4

24

 

 

ym

20

 

 

y

19

54

1y + 2ym +

4

21

 

 

ym

18

 

 

y

17

55

1y + 2y +

4

18

 

 

ym

15

 

 

y

14

56

1 + 2 +

5

33

 

 

ym

31

 

 

y

30

57

1 + 2ym +

5

31

 

 

ym

29

 

 

y

28

58

1 + 2y +

5

28

 

 

ym

27

 

 

y

27

59

1y + 2 +

5

23

 

 

ym

21

 

 

y

20

60

1y + 2ym +

5

20

 

 

ym

18

 

 

y

17

61

1y + 2y +

5

16

 

 

ym

15

 

 

y

14

62

1 + 3 +

4

33

 

 

ym

31

 

 

y

29

63

1 + 3ym +

4

33

 

 

ym

30

 

 

y

28

64

1 + 3y +

4

31

 

 

ym

28

 

 

y

25

65

1y + 3 +

4

23

 

 

ym

21

 

 

y

20

66

1y + 3ym +

4

21

 

 

ym

19

 

 

y

16

67

1y + 3y +

4

19

 

 

ym

15

 

 

y

14

68

1 + 3 +

5

33

 

 

ym

31

 

 

y

29

69

1 + 3ym +

5

32

 

 

ym

30

 

 

y

28

70

1 + 3y +

5

30

 

 

ym

28

 

 

y

26

71

1y + 3 +

5

24

 

 

ym

22

 

 

y

20

72

1y + 3ym +

5

20

 

 

ym

19

 

 

y

17

73

1y + 3y +

5

18

 

 

ym

16

 

 

y

15

74

1 + 4 +

5

30

 

 

ym

29

 

 

y

28

75

1 + 4ym +

5

28

 

 

ym

27

 

 

y

25

76

1 + 4y +

5

27

 

 

ym

25

 

 

y

24

77

1y + 4 +

5

22

 

 

ym

20

 

 

y

19

78

1y + 4ym +

5

20

 

 

ym

18

 

 

y

16

79

1y + 4y +

5

17

 

 

ym

15

 

 

y

14

80

2 + 3 +

4

26

 

 

ym

24

 

 

y

20

81

2 + 3ym +

4

23

 

 

ym

19

 

 

y

15

82

2 + 3y +

4

18

 

 

ym

15

 

 

y

13

83

2ym + 3 +

4

21

 

 

ym

19

 

 

y

16

84

2ym + 3ym +

4

18

 

 

ym

15

 

 

y

13

85

2ym + 3y +

4

15

 

 

ym

13

 

 

y

11

86

2y + 3 +

4

17

 

 

ym

15

 

 

y

14

87

2y + 3ym +

4

15

 

 

ym

12

 

 

y

11

88

2y + 3y +

4

13

 

 

ym

11

 

 

y

10

89

2 + 3 +

5

24

 

 

ym

23

 

 

y

20

90

2 + 3ym +

5

20

 

 

ym

17

 

 

y

15

91

2 + 3y +

5

18

 

 

ym

16

 

 

y

14

92

2ym + 3 +

5

21

 

 

ym

19

 

 

y

16

93

2ym + 3ym +

5

18

 

 

ym

15

 

 

y

14

94

2ym + 3y +

5

15

 

 

ym

14

 

 

y

12

95

2y + 3 +

5

17

 

 

ym

15

 

 

y

14

96

2y + 3ym +

5

15

 

 

ym

13

 

 

y

12

97

2y + 3y +

5

13

 

 

ym

11

 

 

y

10

98

2 + 4 +

5

24

 

 

ym

22

 

 

y

20

99

2 + 4ym +

5

22

 

 

ym

20

 

 

y

18

100

2 + 4y +

5

20

 

 

ym

18

 

 

y

15

101

2ym + 4 +

5

21

 

 

ym

19

 

 

y

16

102

2ym + 4ym +

5

18

 

 

ym

15

 

 

y

13

103

2ym + 4y +

5

15

 

 

ym

12

 

 

y

11

104

2y + 4 +

5

17

 

 

ym

14

 

 

y

12

105

2y + 4ym +

5

14

 

 

ym

11

 

 

y

10

106

2y + 4y +

5

11

 

 

ym

10

 

 

y

8

107

3 + 4 +

5

23

 

 

ym

21

 

 

y

19

108

3 + 4ym +

5

21

 

 

ym

20

 

 

y

18

109

3 + 4y +

5

18

 

 

ym

16

 

 

y

14

110

3ym + 4 +

5

21

 

 

ym

19

 

 

y

17

111

3ym + 4ym +

5

19

 

 

ym

16

 

 

y

14

112

3ym + 4y +

5

16

 

 

ym

15

 

 

y

12

113

3y + 4 +

5

18

 

 

ym

16

 

 

y

14

114

3y + 4ym +

5

16

 

 

ym

14

 

 

y

12

115

3y + 4y +

5

12

 

 

ym

10

 

 

y

8

Amputasjoner på fire fingre

Nr.

Type skade

Invaliditet i prosent

 

116

1 + 2 + 3 +

4

40

 

 

ym

39

 

 

y

37

117

1 + 2 + 3ym +

4

40

 

 

ym

39

 

 

y

37

118

1 + 2 + 3y +

4

38

 

 

ym

37

 

 

y

35

119

1 + 2ym + 3 +

4

40

 

 

ym

38

 

 

y

37

120

1 + 2ym + 3ym +

4

38

 

 

ym

37

 

 

y

35

121

1 + 2ym + 3y +

4

37

 

 

ym

35

 

 

y

33

122

1 + 2y + 3 +

4

37

 

 

ym

36

 

 

y

34

123

1 + 2y + 3ym +

4

36

 

 

ym

34

 

 

y

32

124

1 + 2y + 3y +

4

34

 

 

ym

33

 

 

y

31

125

1y + 2 + 3 +

4

35

 

 

ym

33

 

 

y

29

126

1y + 2 + 3ym +

4

32

 

 

ym

28

 

 

y

23

127

1y + 2 + 3y +

4

27

 

 

ym