onsdag 28 jun 2017

Krav om voldsoffererstatning

Straffbar handling

Dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling som har krenket ditt liv, din helse eller din frihet, kan du ha krav på erstatning fra staten i form av voldsoffererstatning. Eksempelvis kan nevnes skader som følge av slag og spark, knivstikking, voldtekt, mishandling og andre voldshandlinger.

Skade på ting og person kan kreves erstattet

Både skader på ting og på person kan kreves erstattet. Personskader omfatter både fysiske og psykiske skader, eksempelvis nevnes tannskader, hodeskader, ryggskader og nakkeskader. Eksempel på psykiske skader er PTSD (post traumatisk stress syndrom). Senskader som følge av en straffbar handling / voldshendelse erstattes også. Ved dødsfall kan de etterlatte kreve erstatning.

Årsakssammenheng - spesialisterklæring

For å ha krav på erstatning må det være klart sannsynliggjort at det har skjedd en straffbar handling og det må være årsakssammenheng mellom handlingen og skaden/tapet som kreves erstattet. For å konstatere årsakssammenheng er det ofte nødvendig å innhente spesialisterklæring fra legespesialist. Ved valg av spesialist er det å anbefale å ha rådført seg med advokat, med personskade som spesialområde, på forhånd.

Anmeldelse til politiet

For å kreve erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning må saken anmeldes til politiet. Anmeldelsen bør skje raskt av hensyn til muligheten for å oppklare det straffbare forholdet.

Borgerlig rettskrav medtatt i straffesaken

Skadelidte må kreve at politiet medtar et ev. erstatningskrav i straffesaken mot skadevolderen. Det er skadevolder som primært er ansvarlig for å dekke det økonomiske tapet den straffbare handlingen har medført. Dersom erstatningskravet ikke kreves tatt med i straffesaken, kan det medføre avslag på søknad om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Ta kontakt med politiet for å få skjema for å fremme erstatningskravet i saken mot skadevolder.

Voldsoffererstatning fra staten

I tillegg til å fremme ditt erstatningskrav mot skadevolder i straffesaken kan du søke voldsoffererstatning fra staten. Søknaden rettes mot Kontoret for voldsoffererstatning og skal sendes på eget skjema. Det er ikke nok bare å fremme erstatningskravet overfor politiet/påtalemyndigheten. Søknadsskjema får du ved henvendelse til advokat, politiet eller Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom du kontakter advokat vil du også kunne få veiledning om hvordan og til hvem kravet skal fremsettes.

Folketrygden - rettigheter som voldsoffer

Sykepenger

Dersom du blir sykmeldt som følge av voldshendelsen har du vanligvis krav på sykepenger fra folketrygden. Sykepengene løper i et år og gir 100 prosent dekning av fast lønn. Ev. overtidsgodtgjørelse eller bonus dekkes ikke av sykepengene. Dette tapet plikter imidlertid voldsoffererstatningen å dekke.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger fra folketrygden har som formål å sikre deg inntekt mens du får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe eller beholde arbeid.

Arbeidsavklaringspenger utgjør ca. 2/3 av årsinntekten før skaden inntraff, slik at det oppstår et lønnstap som voldsoffererstatningen skal dekke.

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at du har behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak. Etter endt tiltak har du fortsatt ha krav på arbeidsavklaringspenger dersom du fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å skaffe eller beholde arbeid og får oppfølging fra NAV.

NAV skal hjelpe deg til å komme tilbake i arbeidslivet - helt eller delvis. NAV vil derfor prøve deg i jobbtrening i et yrke de mener passer for deg. Det er ikke uvanlig at man forsøker seg i forskjellige typer arbeid. Tiden på yrkesrettede tiltak varierer fra tilfelle til tilfelle. Normalt vil situasjonen være avklart innen ett år, men med unge skadelidte kan rehabiliteringsperioden bli mye lengre.

Arbeidsavklaringspenger kan man som hovedregel motta i inntil fire år. Retten til arbeidsavklaringspenger kan bortfalle dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling eller rehabilitering. Det er derfor viktig å føle aktivt opp overfor din saksbehandler i NAV.

Uførepensjon

Dersom NAV konkluderer med at du helt eller delvis ikke kan komme tilbake til arbeidslivet kan du søke uførepensjon. Det er et krav om at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent. Du må selv søke om uførepensjon på skjema fastsatt av NAV.

Stønader

Du kan ha krav på forskjellige typer stønader etter folketrygdloven. Det bærer for langt å redegjøre for disse her. De viktigste er grunnstønad hvis skaden medfører ekstrautgifter av betydning, og hjelpestønad dersom det er behov for tilsyn og pleie. Grunnstønad og hjelpestønad ytes etter faste satser som fastsettes av Stortinget. Stønadene kan gis samtidig eller hver for seg. Du får ytterligere informasjon ved å henvende deg til NAV.

Krav mot voldsoffererstatningen (staten)

Trygdeytelsene fra folketrygden ligger i bunnen for erstatningsoppgjøret i voldsoffersaken. Det er det overskytende tapet som kan kreves dekket av voldsoffererstatningen. Det er voldsoffererstatningsloven som regulerer hva du har krav på i erstatning. Kort sagt har du krav på å få dekket ditt påførte og fremtidige inntektstap og utgifter som skaden påfører deg, samt ménerstatning og oppreisning dersom vilkårene er oppfylt.

Påført inntektstap

Påført inntektstap er tapet som oppstår fra sykmeldingstidspunktet og frem til datoen når endelig erstatningsoppgjør finner sted. Påført inntektstap vil være differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skade og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ev. uførepensjon. Erstatningen utbetales som et bruttobeløp - dvs. at du selv må betale skatt av "inntekten".

Fremtidig inntektstap

Fremtidig inntektstap beregnes fra tidspunktet for når endelig erstatningsoppgjør i voldsoffersaken finner sted.  Utgangspunktet for beregningen er det påførte inntektstapet frem til oppgjørstidspunktet. Det forutsettes normalt at du ville vært i arbeid frem til pensjonsalder (67 år) dersom voldshendelsen ikke hadde skjedd. Beregningen må korrigeres for karriereutvikling og andre forhold som virker inn på lønnsnivået. Erstatning for tap i fremtidig erverv er ikke skattepliktig som arbeidsinntekt. Du får erstattet et nettotap, etter fradrag for skatt. Nettotapet pr. år frem til du er 67 år summeres og nedkapitaliseres til en engangssum som du får utbetalt i erstatning.

Påførte og fremtidige merutgifter

Ved skade og sykdom dekker folketrygden en andel av dine utgifter til lege og behandling. Utgifter du ikke får dekket av NAV kan du kreve dekket av voldsoffererstatningen dersom utgiftene er "rimelige og nødvendige". Det vil være nyttig å vare på alle kvitteringer som kan dokumentere dine utgifter. Hjelpemidler, tilpassninger av bolig, hjelp i hjemmet etc. kan være dekningsmessige under voldoffererstatningsloven.

Ménerstatning

Ménerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse og redusert livskvalitet og er en erstatning for såkalte ikke-økonomiske tap. Utmålingen skjer etter standardiserte regler og fastsettes uten hensyn til yrke, fritidsaktivitet eller inntekt . Menerstatning utbetales ikke med mindre man  er minst 15 prosent varig medisinsk ufør. Erstatningens størrelse avhenger av graden av medisinske invaliditet og skadelidtes alder på skadetidspunktet. Det er kun legespesialister som kan fastsette slik invaliditetsgrad.

Private forsikringer

Mange er i dag dekket under private forsikringer, forsikringer tegnet av medlemsorganisasjoner eller av arbeidsgiver. Ofte vil forsikringene komme til utbetaling også ved voldsskader. Dersom du selv har tegnet og betalt forsikringspremien vil du normalt få erstatningen utbetalt uavkortet. Dersom forsikringen er tegnet av arbeidsgiver vil erstatningen oftest samordnes med øvrige erstatningsutbetalinger etter yrkesskaden. 

Vi anbefaler at du forhører deg nøye hos arbeidsgiver om hvilke forsikringer som er tegnet til fordel for deg. Ikke sjelden vil du kunne ha krav på en løpende ytelse for å kompensere for inntektsbortfall ved kortere eller lengre tids arbeidsuførhet.

 

 

Vi ringer tilbake

Ring oss på 901 52 780 eller skriv inn ditt navn og telefonnummer så ringer vi deg

Søk i nettsider