onsdag 28 jun 2017

Arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV


Dersom dine helseproblemer vedvarer utover full sykmeldingsperiode på et år kan du ha krav på arbeidsavklaringspenger.  Stønadsperioden er som hovedregel fire år. I løpet av dette tidsrommet skal det avklares hvorvidt du kan gjenoppta arbeid eller har krav på uførepensjon.

Arbeidsavklaringspenger kan gis:

-    Under utarbeidelse av aktivitetsplan
-    Under ventetid på behandling/arbeidstiltak
-    Under aktiv behandling
-    Ved gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
-    I inntil tre måneder etter gjennomført tiltak dersom du søker arbeid
-    I inntil åtte måneder dersom du søker uførepensjon

I tillegg må du:

-    Være medlem av folketrygden
-    Være mellom 18 og 67 år
-    Ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent grunnet sykdom, skade eller lyte

Arbeidsavklaringspenger gis i form av:

-    Utbetaling fra NAV hver 14. dag basert på 66 prosent av beregningsgrunnlaget med tillegg dersom du forsørger barn, er under 26 år eller yrkesskadet. Maksimal utbetaling i 2012 var kr. 325.303,- (66 prosent av 6 G)

Tilleggsdekninger:

-    Stønad til bøker og undervisningsmateriell
-    Dekning av reiser til utredning eller tiltak
-    Utgifter til hjemreiser
-    Flytteutgifter
-    Barnetilsyn ifb. med utredning og tiltak
-    Ekstrautgifter til bolig ifb. utredning eller tiltak

Søknad:

Du må selv søke om arbeidsavklaringspenger. Det er derfor viktig at du tar kontakt med din saksbehandler i NAV i god tid før sykepengene opphører.  Arbeidsavklaringspenger gis fra søknadstidspunktet og det gis ikke etterbetaling dersom du ikke har søkt i tide.

 


 

Nedenfor følger ytterligere informasjon om arbeidsavklaringspenger som forhåpentlig vis er nyttig for deg. Mer informasjon blir lagt til etter hvert. Dersom du har spørsmål til din sak overfor NAV er det bare å ta kontakt.

Formålet med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger er en ytelse fra folketrygden som sikrer personer som har nedsatt arbeidsevne som følge av sykdom eller skade inntekter til livsopphold mens de er under medisinsk behandling, i arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølgning fra NAV med sikte på å skaffe eller beholde arbeid. Det kan også gis tilleggsstønader for å dekke utgifter som påløper i forbindelse med gjennomføring av tiltak, jf. folketrygdloven § 11-1.

Medlemskap i folketrygden

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må søkeren ha vært medlem av trygden i tre år før kravet fremsettes eller ha vært medlem i et år og vært fysisk og psykisk arbeidsfør i denne perioden, jf. folketrygdloven § 11-2. Disse vilkårene gjelder ikke flyktninger iht. folketrygdloven § 1-7. Vedkommendes status som flyktning må være bekreftet av utlendingsdirektoratet. Det er også unntak for yrkesskader.

Bakgrunnen for reglene er å sikre at søkeren har tilstrekkelig tilknytning til landet og at vedkommende ikke mottar liknende ytelser fra to land samtidig.

Å være medlem i folketrygden vil si at vedkommende er omfattet av folketrygdloven, jf. folketrygdloven kapittel 2. I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 1 og i forskrift om tilleggsstønader § 1 er det unntak fra bestemmelsene om forutgående medlemskap i trygden. Unntak kan gjøres dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved praktisering av unntaksreglen skal det være mulig å ta hensyn til likebehandling og målet om å få folk tilbake i arbeid. Momenter av betydning er graden av tilknytning til Norge og sannsynligheten for at vedkommende blir boende i landet etc.

Opphold i Norge, jf. folketrygdloven § 11-3

For å motta arbeidsavklaringspenger er det som hovedregel et krav om at vedkommende oppholder seg i Norge. Bakgrunnen for dette er NAVs behov for kontroll og oppfølgning av stønadsmottakeren.

Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader kan unntaksvis gis til bruker som i henhold til aktivitetsplan får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet, jf. arbeids og velferdsforvaltningsloven § 14 a. Det er en forutsetning at det foreligger medisinske uttalelser fra behandler som begrunner behovet for en slik behandling, herunder en behandlings- og oppfølgingsplan. Videre må det forutsettes at behandlingen er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis her i Norge. 

Dersom behandling i utlandet dekkes av folketrygden, skal behandlingen godkjennes som en del av aktivitetsplanen og gi dispensasjon fra hovedregelen om opphold i Norge for å ha krav på arbeidsavklaringspenger.

Dersom folketrygden ikke dekker behandlingen vil det kun være i spesielle tilfeller at en slik behandling kan godkjennes som en del av aktivitetsplanen og gi dispensasjon fra kravet om opphold i Norge. Dette kan eksempelvis gjelde behandlingsreiser i regi av Oslo Universitetssykehus, i regi av helseforetakene eller i regi av pasientorganisasjoner.

Det følger av unntaksbestemmelsen at ytelser også kan gis til bruker som i henhold til sin aktivitetsplan deltar på arbeidsrettet tiltak i utlandet. Det avgjørende er om det er behov/nødvendig og hensiktsmessig å gjennomføre det arbeidsrettede tiltak i utlandet for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre, jf. ftrl. § 11-6 og forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. 

Utenlandsopphold som ikke følger av aktivitetsplanen

Det er ikke normalt ikke adgang til å oppholde seg i utlandet og samtidig motta arbeidsavklarings­penger. Dette medfører at ytelsen bortfaller i perioden. Unntak kan gjøres for begrensede perioder. Det sentrale er at gjennomføringen av aktivitetsplanen ikke påvirkes negativt av utenlandsoppholdet.  NAV må forhåndsgodkjenne ev. utenlandsopphold.

Mer info kommer


Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade

Folketrygdloven § 11-26 gir regler for innvilgelse og beregning av arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade og yrkessykdom. Når en skade skyldes en arbeidsulykke er skaden en yrkesskade. Enkelte sykdommer er likestilt med yrkesskade. For yrkessykdommene er det oftest ikke en konkret arbeidsulykke som fører til sykdom, men skadelig påvirkning over tid.

 

Hvilke skader og sykdommer som regnes som yrkesskade/yrkessykdom, fremgår av kapittel 13 i folketrygdloven.

 

"Yrkesskade” brukes som en felles betegnelse for både yrkesskade og for yrkessykdommer.

 

Folketrygdloven § 11-26 første ledd gir regler rundt innvilgelse av arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade. Annet ledd gjelder beregningen av arbeidsavklaringspengene.

 

Årsakssammenheng

Dersom nedsettelse av arbeidsevnen skyldes yrkesskade, så har skadelidte rett til å få innvilget og beregnet arbeidsavklaringspengene etter særreglene.

 

Det vil si at det er et krav om årsakssammenheng mellom nedsettelsen i arbeidsevnen og yrkesskaden.  Om det foreligger årsakssammenhegn beror på en vurdering av type skade yrkesskaden har påført skadelidte og om skaden har redusert arbeidsevnen til skadelidte i en slik grad at han har vansker med å skaffe eller beholde arbeidet.

 

Dersom nedsettelsen av arbeidsevnen ikke skyldes skaden, ev. andre skader eller andre forhold så har skadelidte ikke krav på beregning av arbeidsavklaringspenger etter særreglene for yrkesskade.

 

Dersom det foreligger tvil om årsakssammenhengen vil det kunne bli innhentet spesialisterklæring og/eller saken blir fremlagt for NAV`s rådgivende lege for vurdering. Enda mer gjelder dette dersom det har gått lang tid siden yrkesskaden oppstod.


Medlem i folketrygden

Det er ikke krav til forutgående medlemskap i folketrygden dersom skadelidte er påført en godkjent yrkesskade dersom han var medlem av folketrygden på tidspunktet for skaden.


Redusert arbeidsevne med 30 prosent

Normalt er det krav om reduksjon av arbeidsevnen med 50 prosent for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Dersom reduksjon av arbeidsevnen skyldes yrkesskade er det imidlertid tilstrekkelig at arbeidsevnen er nedsatt med inntil 30 prosent. Dette må da i sin helhet skyldes yrkesskaden.


Beregning av arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade

Arbeidsavklaringspenger beregnes normalt ut fra skadelidtes pensjonsgivende inntekt året eller tre siste år før arbeidsevnen ble nedsatt på grunn av skaden, jf. § 11-15. I yrkesskadetilfellene beregnes arbeidsavklaringspengene imidlertid ut fra skadelidtes inntekt på skadetidspunket, jf. § 11-26, 2. ledd, dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag.

 

Det nevnes også at inntekt over 6 ganger grunnbeløpet ikke regnes med i beregningsgrunnlaget.

 

Dersom reduksjonen i arbeidsevnen dels skyldes yrkesskade og dels andre lidelser/skader beregnes arbeidsavklaringspengene dels etter yrkesskadereglene og dels etter de alminnelige reglene. Det må da fastsettes en særskilt uføregrad for hvert av grunnlagene. Dersom den ikke-yrkesbetingede del av skaden utgjør mindre enn 30 prosent av den nedsatte arbeidsevnen beregnes arbeidsavklaringspengene fullt ut etter yrkesskadereglene.

Vi ringer tilbake

Ring oss på 901 52 780 eller skriv inn ditt navn og telefonnummer så ringer vi deg

Søk i nettsider